Taregrus
Tareskogen er kystens regnskog. Den er helt avgjørende som oppvekstområde og skjulested for fiskeyngel, og bidrar til et rikt biologisk mangfold. For å hjelpe fjorden på beina igjen jobber vi med taregrus.
Dessverre har store deler av tareskogen i Norge, og verden, forsvunnet de siste tiårene. Dette har store konsekvenser for økosystemet, og det er bred enighet om at noe må gjøres.
Et av tiltakene er å produsere såkalt taregrus (også kjent som «green gravel eller «grønn grus»). Dette kan være en effektiv, skalerbar og relativt rimelig metode for å restaurere tareskog.
Sukkertare tar opp nitrogen og CO2 fra sjøen, og danner viktige habitater. Taregrus kan dermed bidra til å bedre havmiljøet i Oslofjorden.
Foto: Havforskningsintituttet
Metoden ble utviklet av Havforskningsinstituttet i 2020, blant annet ved forskningsstasjonen i Flødevigen. Fokuset var særlig rettet mot å restaurere tareskog som var gått tilbake i Skagerrak.
I det første forsøket ble sukkertare dyrket fram til plantene var noen centimeter store før de ble satt ut i felt. Plantene viste høy overlevelse og vekst gjennom de første ni månedene.
De lovende resultatene gjorde at vi ville teste ut dette på egnede steder i Oslofjorden.
Taregrus på Solbergstrand. Foto: © Morten Munthe
Vi bruker steiner i forskjellige størrelser som blir sprayet med sukkertaresporer. Steinene blir stående i laboratoriet i noen måneder før vi setter dem i sjøen.
Dette gjør at taren får et forsprang og har større sjanse til å vokse til en stor sukkertare.
I 2025 ble taregrusen plassert ut i prosjektet Oslo Badebotaniske (Oslo Badstuforenings undervannshage) ved operaen, på oppdrag fra NIVA.
Hvor mye tareskog har gått tapt?
80% forsvunnet i sør: Langs kysten mot Skagerrak og i ytre Oslofjord har opptil 80% av sukkertareskogen forsvunnet siden 2002 (Kilde: NIVA – Norsk institutt for vannforskning).
En tredel tapt nasjonalt: Totalt er rundt en tredel av Norges tareskoger tapt, og over 5000 km² i Nord-Norge ligger nede som kråkebolleørkener (Kilde: Havforskningsinstituttet/NIVA).
Kritisk i Oslofjorden: Da forskere undersøkte nesten 800 steder i Oslofjorden, fant de tare på under 15% av lokasjonene, og kun et fåtall hadde intakt tareskog (Kilde: NIVA).
Tap av sukkertare i Skagerrak og Sør-Norge (opptil 80% forsvunnet):
- Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet.
- Lenke NIVA: Tarens tragedie – Tareskog i hele verden fortrenges
- Rapport Havforskningsinstituttet: Restaurering av tareskog i Norge (2025)
Nasjonalt tap av tareskog (1/3 av Norges tareskog tapt/5 000 km² kråkebolleørken):
- Kilde: Forskning.no / Norsk nettverk for blå skog (NIVA, HI m.fl.).
- Lenke: En stille katastrofe under vann – En tredel av norsk tareskog er borte
Tilstanden og lurv/overgjødsling i Oslofjorden:
- Kilde: NIVA – Norsk institutt for vannforskning.
- Lenke: Advarer mot «Oslofjord-tilstander» langs norskekysten
Pilot i Drøbak og veien videre
I 2025 satte vi også ut taregrus på sjøbunnen ved Drøbak, hvor vi følger med på hvordan taren trives og etablerer seg.
Akkurat nå jobber vi tett sammen med våre partnere for å finne den optimale løsningen for utsetting, bunnforhold og dyrkingsteknologi slik at overlevelsesraten blir høyest mulig.
Gjennom samarbeidet i prosjektet NB! Oslofjorden og støtten fra Sparebankstiftelsen DnB og Miljødirektoratet har vi et stort ønske om å oppskalere prosjektet og sette ut taregrus på flere steder i Oslofjorden.
Slik ser tarebabyene ut når de har festet seg på grusen. Foto: Marinreparatørene
Et sterkt samarbeid
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Seaweed Solutions, som leverer kompetanse og taresporer, samt resten av de engasjerte deltakerne i NB! Oslofjorden.
I prosjektet testes det ut naturbaserte restaureringstiltak med mål om å fremme marint liv og bedre tilstanden i Oslofjorden.
Målet er å skape levedyktige kysthabitater, forbedre oppvekstvilkårene for torsk og annen stedegen fisk, og bringe livet tilbake til fjorden vår.
Slik ser vellykket taregrus ut! Foto: Mads Johansen/Marinreparatørene
NB Oslofjorden er et prosjekt som tester naturbaserte restaureringstiltak med mål om å fremme marint liv og bedre tilstanden i Oslofjorden.
Deltakere i prosjektet er NIVA, Oslofjordens Friluftsråd, Marinreparatørene, Fjordskolen, Urban Ocean, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten i Oslo kommune, Oslo Havn, Urbant HAV, Fjordtunet frivillighetssentral, Statsbygg og OsloMet.
Hjelp oss med å sette fjorden vår i stand!
Hva skal til for å redde fjorden?
I indre Oslofjord er det største problemet for mye næringssalter – primært nitrogen – fra kloakk og avløp. Med en befolkning på over 1 million er mengden betydelig, men rensekapasiteten er uendret siden 1980-tallet.
Næringssaltene fører til hyppigere og kraftigere oppblomstringer av mikroalger, og gir gode vekstvilkår for lurv. Dette er svært negativt for fjorden.
Vi mener at problematikken må løftes opp på et nasjonalt nivå – det holder ikke å pålegge kommunene ansvar for å rense nitrogen. Anleggene er svært kostbare, men det haster.
