Hvorfor reparere en fjord?
Indre Oslofjord bærer mange steder preg av tilmudring, den er invadert av lurv og stillehavsøsters og det er lite tang og tare som er viktige leveområder for fisk og smådyr.
Det er flere og sammensatte grunner til tilstanden er så dårlig i indre Oslofjord. Ifølge Havforskningsinstituttet er de to største problemene nitrogenoverskudd og overfiske.
Store nitrogenutslipp fra landbruk og kloakk fører til at det er alt for mye næringssalter i vannet. Dette gir lurven (ettårige trådalger) alt for gode vekstvilkår, og ålegressenger, tang og tare blir overgrodd og kvalt.
Det er tunge og omfattende tiltak som skal til for å redde Oslofjorden. Det viktigste er en kraftig reduksjon av tilførselen av næringssalter og belastningen fra fiske.
Et viktig supplement til dette er konkrete tiltak som dyrking av nøkkelarter som er viktige for havmiljøet, og å skape nye habitater, skjulesteder og vekstområder for marine arter.
Fisk og andre dyr trenger disse skjulestedene for å vokse opp. Man kan si at tareskogen er fiskens barnehage, og når barnehagene legges ned forsvinner også grunnlaget for blant annet torsk, sei og lyr.
Vi har produsert og satt ut kunstige rev, og laget støpeformer som barn kan bruke til å lage hummerhus. Kunstige rev kan ha stor effekt på den marine faunaen.
Det største og viktigste tiltaket Marinreparatørene så langt har gjennomført er imidlertid satsingen på regenerativt havbruk gjennom opprettelse av marine nyttehager.
Prinsippskisse av en marin nyttehage.
Norges første marine nyttehage ble åpnet på Nesoddtangen i januar 2024, og her dyrker vi sukkertare og blåskjell – to arter det er mangel på i Oslofjorden.
Vi har sett hvordan et enkelt tau med sukkertare har en magnetisk tiltrekningskraft på fisk. Sukkertare tar også opp næringssalter fra vannet, binder Co2 og er i tillegg en spennende ressurs som mat, jordforbedrer og på en rekke andre felt.
Blåskjellene er i sterk tilbakegang langs hele Skagerakkysten. Blåskjell er en viktig komponent i økosystemene langs kysten, og har en stor kapasitet til å rense sjøvann.
Våren og sommeren 2024 har vi samlet blåskjellyngel fra ni forskjellige steder i indre Oslofjord, og disse skal plasseres i den marine nyttehagen når de har nådd riktig størrelse.
En marin nyttehage er et akvakulturanlegg som kan driftes av fjordbrukslag, dykkeklubber og andre foreninger. Hensikten er at det som dyrkes også skal høstes, både som matressurs og for å ta ut næringssalter og Co2 fra fjorden.
Gjennom det europeiske nettverket Cool Blue Future er vi et nasjonalt kunnskapssenter for regenerativt havbruk, og kan bidra til etablering av marine nyttehager i Oslofjorden og andre steder langs kysten.
Ny studie bekrefter at tare- og skjelldyrking forbedrer mangfoldet og mengden marint liv
Ny kunnskap om tare og skjelldyrking i tempererte farvann kommer fra en studie initiert av The Nature Conservancy fra to steder på hver sin side av kloden – New Zealand og Maine-gulfen.
Hvordan kan vi bidra til etablering av nye nyttehager?
Marinreparatørene skal være et kompetansesenter for regenerativt havbruk og marine nyttehager.
Vi kan bidra med hjelp til organisering av fjordbrukslag, kontakt med kommunene, utredning av egnede områder, prosjektering og nødvendige søknader, samt med å sette opp selve anlegget og lære opp nye “fjordbrukere”. Vi kan også levere sukkertaresporer til utsetting fra vårt eget laboratorium på Nesoddtangen.
Vi jobber i dag med å få på plass finansiering, der intensjonen er at kommunene ikke skal ha utgifter i forbindelse med etablering og drift av nyttehager.