Indre Oslofjord bærer mange steder preg av tilmudring, og fjorden har lite tang og tare som utgjør viktige leveområder for fisk og smådyr. For å dra en parallel til land kan man si at tareskogen er fiskens barnehage, og når barnehagene legges ned forsvinner også grunnlaget for bl.a torsk, sei og lyr. Det er flere og sammensatte grunner til at tang og tare (eller makroalger som de kalles på fagspråket) har gått så kraftig tilbake i Indre Oslofjord.
Høye vanntemperaturer, begrenset lysgjennomslipp / sikt, nedbeiting av kråkeboller og at andre, mindre artsrike algetyper somtrådalger etablerer seg der taren har stått, og hindrer reetablering er noen av hovedårsakene.

Fisk trenger skjulesteder, noe som det mange steder er lite av i indre Oslofjord. Utsetting av kunstige rev kan ha stor effekt på den marine faunaen, og Marinreparatørene støper kunstige rev sammen med ungdomskoleelever, som en del av et undervisningsprosjekt i marin bærekraft.
Vi plasserer også ut hummerhus i områdene der vi har fått gjennomført fredningsvedtak, for å bedre forholdene for hummer. 

Vi har sett hvordan et enkelt tau med sukkertare har en magnetisk tiltrekning på fisk. Sukkertare tar også opp næringssalter fra vannet, noe Indre Oslofjord har for mye av, og binder Co2. I tillegg er det en spennende ressurs, både som mat, jordforbedrer og på en rekke andre felt.
Blåskjellene er i sterk tilbakegang langs hele Skagerakkysten. Blåskjell er en viktig komponent i økosystemene langs kysten, og har en stor kapasitet til å rense sjøvann.
Marinreparatørene arbeider med en konsesjonssøknad for dyrking av sukkertare og oppdrett av blåskjell innenfor hummerfredningsområdet på Nesoddtangen.