Penselkrabbe invaderer Oslofjorden
Illustrasjonsfoto: LeBourgmestre (CC BY-SA 4.0)
Vi har fått Hemigrapsus i tauene! Det høres jo ikke noe hyggelig ut, men hva er det for noe? Her kan du lese mer om den fremmede strandkrabben som har blitt svært tallrik i Indre Oslofjord.
Nesoddtangen, 22. oktober 2024
Hemigrapsus er en slekt strandkrabber som opprinnelig hører hjemme i Asia. I indre Oslofjord er det registrert to arter, Hemigrapsus takanoi og Hemigrapsus sanguineus. På norsk kalles de for penselkrabbe og asiatisk strandkrabbe.
Ifølge Havforskningsinstituttet ser de nå mer penselkrabbe enn strandkrabbe i enkelte deler av Oslofjorden:
– Noen steder ser vi at det var opp mot 70 prosent penselkrabbe i forhold til vår egen strandkrabbe, sier havforsker Vivian Husa, som er ekspert på fremmede marine arter.
Disse bittesmå krabbene dukket opp på blåskjelltauet på Aker Brygge i høst.
I mai satte vi ut yngelsamlere for blåskjell ni steder i Indre Oslofjord, for å samle blåskjell vi kan utplassere i den marine nyttehagen vi har startet på Nesoddtangen.
Da vi sjekket blåskjelltauene på Aker Brygge oppdaget vi massevis av bittesmå krabber.
Hemigrapsus i tauene
Først fant vi én – så to, tre og fem til. Men småkrabbene som trivdes så godt mellom blåskjellene på tauet så ikke ut som de vi er vant til å se:
Forsiden av hodet var helt rett, og de karakteristiske fem piggene som vår egen strandkrabbe har på på skallet manglet.
De største eksemplarene av penselkrabbe målte ca. 11 mm over skallet.
Formen på skallet var også mer firkantet enn hos strandkrabben, og øynene satt lenger fra hverandre.
Vi ble både nysgjerrige og litt bekymret. Kunne det være en fremmed art?
Ingen vanlige strandkrabber!
Da vi fikk sett nærmere på dem var det ikke noen tvil – vi hadde funnet en Hemigrapsus-art, mest sannsynlig Hemigrapsus takanoi eller penselkrabbe.
Det rare var at alle krabbene vi fant så ut til å være samme art – og ingen av dem var vår hjemlige strandkrabbe.
Krabbene var små og vanskelige å fotografere med mobilen, og var heller ikke lette å identifisere.
Blåskjelltauet henger på siden av en flytebrygge og er ikke direkte i kontakt med bunnen, og det fikk oss til å tenke at en Hemigrapsus-hunn kanskje hadde vært svært treffsikker med larvene sine.
Alternativet er mindre hyggelig å tenke på: Kanskje den fremmede krabbearten hadde fortrengt strandkrabbene.
Ifølge Artsdatabanken er penselkrabben en art med stort invasjonspotensiale, men heldigvis lav risiko.
– Det heter seg at artene ikke er etablert før de reproduserer seg. Og penselkrabben, den reproduserer seg. Vi fant mange hunner med rogn i alle størrelser, sier Vivian Husa.
Meld fra om fremmede arter
Hvis du tror du har funnet en fremmedart er det viktig at du melder fra. Funn kan rapporteres til Havforskningsinstituttet via Dugnad for Havet, eller på Artsobservasjoner.no.
Observasjoner av fremmede arter er spesielt verdifullt, fordi det hjelper forskerne til å holde øye med utbredelsen og mengden av disse. Altså er det bare å holde øynene åpne, og rapportere mistenkelige funn!
LES MER: Fremmede strandkrabber
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.