Ja, en marin nyttehage er et akva­kulturanlegg som krever tillatelse fra myndighetene. Marinreparatørene har søkt om og fått innvilget fem tillatelser i indre Oslofjord pr. desember 2025, og bistår de som ønsker å starte en fjordhage i prosessen.

Søknaden skal sendes til Fiskeridirektoratet, og det er viktig å ha tett kontakt med kommunen for å sikre at søknaden godkjennes.

En fjordhage består av to eller flere moringer som settes ned på bunnen for å forankre anlegget. Hver av disse har en stor bøye som sikrer oppdriften, og mellom bøyene spennes det opp et bæretau ca. 2 meter under overflaten.

Dette holdes oppe ved hjelp av badebøyer eller andre, mindre bøyer, slik at tauet ligger mest mulig vannrett under overflaten. På bæretauet festes en tynn line med sukkertaresporer. Vi henger også ut vertikale blåskjell­strømper i anlegget.

Illustrasjonen lenger opp på siden gir et inntrykk av hvordan en fjordhage settes opp.

Regenerativt havbruk innebærer å dyrke lavtrofiske, spiselige marine arter som blåskjell, tare og tunikater på en måte som gir netto positiv effekt på økosystemet.

Dyrkingen skjer på naturens premisser, og artene vokser uten tilsetning av fôr, gjødsel eller medi­siner. De filtrerer vann, binder næringsstoffer og bidrar til å øke det biologiske mangfoldet. Målet er å forbedre vannkvalitet og økosystem­helse samtidig som man produserer mat.

Som medlem av det europeiske nettverket Cool Blue Future er Marinreparatørene norsk representant og kompetansesenter for regenerativt havbruk. Les manifestet vårt her.

Lavtrofiske arter refererer til marine organismer som befinner seg lavt i næringskjeden, som skjell, alger, tare og tunikater (sjøpunger). Disse artene lever av plankton eller organiske partikler som de filtrerer ut av vannet. Alger tar opp næringssalter som nitrogen og fosfor direkte fra sjøen. Høyere trofiske arter, som torsk eller hummer, lever av å spise andre dyr.

Lavtrofiske arter har stort potensial som uutnyttet matressurs, jord­forbedring eller miljøvennlig fôr til oppdrettsfisk siden de filtrerer vann og binder næringsstoffer uten fôring.

Fra februar 2024 er det lov å dyrke (drive oppdrett) flere forskjellige lavtrofiske arter i en marin nyttehage, etter at myndighetene oppdaterte forskriften som regulerer dette.

Et fjordbrukslag er en forening med frivillige som går sammen for å drifte en fjordhage. Foreningen må ha et styre, og arbeidet gjøres på dugnad.

Marinreparatørene bistår i prosessen med å stifte fjordbrukslaget, og kan gi råd og tips til hvordan man organiserer arbeidet. Fjordbrukslaget vedtar selv hva medlemskontingenten skal være.

I prinsippet kan hvem som helst starte sin egen fjordhage – men det er flere ting man må tenke på:

Man må finne en egnet lokalitet, det må søkes tillatelse til å etablere anlegget og man må finansiere innkjøp av moringer, bøyer og tauverk. I tillegg må man jo ha sukkertaresporer og blåskjell til anlegget.

Marinreparatørene har flere års erfaring med dette, og vi har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å etablere 12 fjordhager i Oslofjorden. Vi har også eget laboratorium hvor vi dyrker frem sukkertaresporer til utsetting, og vi samler blåskjellyngel fra flere steder i fjorden hvert år. Vi anbefaler at drift av en fjordhage gjøres gjennom et fjordbrukslag.

Vi foretrekker å etablere nye fjordhager utenfor offentlige badeplasser, hvor det allerede er satt ut badebøyer. Offentlige badeplasser er regulert som friareal, og kommunen kan godkjenne etablering av en fjordhage uten ytterligere utredning eller endring av arealplanen.

Når fjordhagen etableres settes det typisk ut flere badebøyer, og fjordhagen blir et spennende mål for de som vil snorkle eller fridykke. Fjordhagen bidrar til å rense vannet lokalt, og tiltrekker seg marint liv som bidrar til økt biodiversitet. 

Vi henter fertil (moden) sukkertare i Drøbakområdet i september/oktober hvert år. Vi trenger ikke mye, men må finne fine blader med godt potensiale til å formere seg.

I laboratoriet gjennomfører våre marinbiologer en prosess som får sukkertaren til å slippe sporene. Disse kan faktisk svømme, og når de plasseres i akvarier med spoler med nylontau vil de feste seg på disse. Etter et par uker begynner spolene å få en gyllenbrun farge, og da vet vi at prosessen har vært vellykket.

For å sikre at sporene vokser og utvikler seg som de skal kontrolleres vanntemperatur og lys nøy, og porene mates med mikroalgeoppløsning. Etter ca. 8 uker har de blitt 1-2 mm lange, og er da klare til å plasseres ut i fjordhagene.

Les mer om dyrking av sukkertare her.

Marinreparatørene samler hvert år inn blåskjellyngel fra en rekke steder i indre Oslofjord, med tanke på å plassere dem ut i fjordhagene.

Sankingen skjer ved at man henger ut spesielle steintau langs flytebrygger og andre egnede steder i fjorden. Når blåskjellene gyter ca. i midten av mai vil larvene feste seg på tauene og begynne å vokse.

Vi lar yngelsamlerne henge ut til ca. midten av oktober, når skjellene har blitt 1-2 cm lange. Da henter vi inn tauene og høster skjellene, som så plasseres i spesielle strømper som kan henges ut i fjordhagen. På Nesodd­tangen har skjellene blitt opptil 5 cm lange etter to års vekst.

Sukkertare vokser best om vinteren, og derfor settes stiklingene ut i fjordhagene rundt juletider. Da er det klart i vannet, og sukkertaren kan vokse 1-2 cm i døgnet når den har fått litt størrelse etter noen uker.

Blåskjellene settes ut i oktober, etter at vi har samlet inn skjell fra yngelsamlerne vi har stående rundt om i fjorden. De kan dog plasseres ut i fjordhagen når som helst.

Ja, hvis det er giftige mikroalger i området der fjordhagen er plassert vil blåskjellene ta opp disse. Da skal de ikke spises i en periode. Vi anbefaler at man forholder seg til Mattilsynets blåskjellvarsel før man høster og spiser blåskjell fra fjordhagen.

Les mer: Blåskjellvarsel

Ja, man kan spise en rekke forskjellige alger som finnes langs norskekysten. Vi har ingen giftige arter i våre farvann, men ikke alle smaker like godt. Sukkertare, havsalat, blæretang, søl, tarmgrønske, butare og grise­tangdokke er blant favorittene.

Høsten 2025 startet vi forsøk med å dyrke havsalat til fjordhagene.

Man kan gjerne sanke alger selv, men pass på at dette skjer i områder hvor sanking er tillatt (altså utenom nullfiskeområdene). Bruk saks eller kniv til å kutte av de ytterste friske skuddene – ikke riv opp hele algen sammen med festeorganet. Gjort på rett måte er dette bærekraftig høsting, og algene vil vokse ut igjen.

Unngå sanking nær forurensnings­kilder (havner, industri, kloakkutslipp) fordi alger kan akkumulere tung­metaller og andre uønskede stoffer.

Generelt anbefales forsiktighet med store mengder brunalger som sukkertare, fingertare og stortare, særlig for personer med stoffskifte­problemer eller jodrestriksjoner. Mattilsynet fraråder å spise fingertare, blant annet på grunn av svært høyt innhold av jod.

Algene egner seg best når man bruker dem som tilbehør eller krydder, ikke som hovedingrediens daglig. Unngå sanking nær forurensningskilder (havner, industri, kloakkutslipp) fordi alger kan akkumulere tungmetaller og andre uønskede stoffer.

For å redusere innholdet av jod i sukkertare anbefales det at den blansjeres i sjøvann ved 45–80 °C i minst 2 minutter. Dette vil fjerne opptil 94% av jod. Du kan lage saltvann selv ved å røre ut ca. 2 ss salt pr. liter i ferskvann.

I 2026 har vi som mål å etablere fire nye fjordhager i Oslofjorden. Foreløpig er ikke lokasjonene ferdig utredet, men vi planlegger et anlegg på Nesodden og et på Ønsøy utenfor Fredrikstad.

Hvis du er interessert, anbefaler vi at du blir med på informasjonsmøtene vi holder mandag 16. mars på Tangenten og tirsdag 17. mars i Dunkejongården.

Marinreparatørene fikk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å sette i gang prosjektet med marine nytte­­hager, utvikle konseptet og etablere pilotanlegget på Nesoddtangen. I 2025 mottok vi støtte til etablering av 12 nye fjordhager i Oslofjorden.