Foto: © Lars Helbæk, Havhøst

Ny kunnskap om tare og skjelldyrking i tempererte farvann kommer fra en studie initiert av The Nature Conservancy fra to steder på hver sin side av kloden – New Zealand og Maine-gulfen.

Av Dr. Heidi Alleway og Dr. Andrew Jeffs

Det er godt kjent at vill fisk gjerne holder til rundt akvakulturanlegg der det dyrkes tare eller skjell, ofte i større antall enn i tilstøtende, naturlige habitater. Forskerne antar at fiskelarver også slår seg ned i anleggene, men det er publisert lite forskning som støtter dette – spesielt fra tempererte farvann.

For å fylle dette gapet i kunnskapen har universitetene i Auckland på New Zealand og i New England i Maine i USA sett nærmere på den potensielle rollen slike akvakulturanlegg kan spille som habitat for fisk. Forskningen er støttet av The Nature Conservancy.

Forskerne benyttet samme innsamlingsmetoder i Hauraki-bukten på New Zealand og i Maine-gulfen i USA for å kunne vurdere effekten av akvakulturanlegg og lokale miljøforhold på mengden og variasjonen i ryggradsløse dyr og fiskearter. De benyttet GoPro-kameraer og dykkere i forskningen, som har gitt unike resultater.

Skjell- og tareanlegg øker den strukturelle kompleksiteten i kystmiljøet, og tiltrekker seg fisk og fiskelarver som drar nytte av både skjulesteder og muligheter for å finne mat.

For å finne ut i hvilken grad akvakultur langs kysten kan fungere som «barnehager» for ungfisk i Hauraki-bukten telte forskerne Lucy Underwood og Andrew Jeffs fra universitetet i Auckland hvor mange fiskelarver som slo seg ned i fire forskjellige habitater: En ren skjellfarm, et anlegg med både skjell og tare, et naturlig steinrev med tare og et område med mykt sediment 
på bunnen.

Innsamlingen foregikk i sommermånedene når de fleste av fiskeartene gyter, og forskerne fant at larvene til sju fiskearter slo seg ned i akvakulturanleggene. Biodiversiteten var den samme som i de to tilstøtende naturlige habitatene.

Det var ingen forskjeller i hvilke fiskearter som slo seg ned i de fire habitatene som ble undersøkt, inkludert anlegget der tare ble dyrket sammen med skjell og anlegget med bare skjell.

Flere fisk og raskere vekst

Forskerne fant imidlertid at antallet fisk som slo seg ned i akvakulturanleggene var mye høyere enn i de naturlige habitatene. Enkelte av artene hadde også høyere overlevelsesevne og raskere vekst etter at de slo seg ned i anleggene. Til sammenlikning gikk antallet fisk som overlevde raskt ned i de naturlige habitatene, og de vokste saktere enn sine artsfeller i akvakulturanleggene.

Da forskerne undersøkte voksne fisk fant det at 18 arter hadde tilhold i akvakulturanleggene, mens bare sju var til stede i de naturlige habitatene. En av artene, en snapper, ble funnet i mye høyere antall i akvakulturanleggene og var generelt større en de som levde i de naturlige habitatene.

 

Dette kan forklares med forskjeller i sammensetningen og kvaliteten på føden. Nærmere undersøkelser av mageinnholdet hos fisk som holdt til i akvakulturanleggene indikerte at de nyttiggjorde seg det varierte marine livet som er assosiert med akvakultur.


Forskningen genererer verdifull informasjon om de potensielle fordelene dyrking av tare og skjell kan ha for det biologiske mangfoldet. 
Oppdrett av tang i New Zealand og USA, så vel som i andre tempererte regioner som Europa og Australia, er gjenstand for økende interesse.

Newzealandske myndighetener håper dyrking av tare og skjell kan være en viktig bidragsyter til ny, bærekraftig vekst i landets blå økonomi
Som en av de største importørene av tangprodukter har EU fremhevet 23 tiltak som kan frigjøre potensialet til denne sektoren for å møte forventet etterspørsel.

Referanser:

  • Underwood LH og Jeffs AG (2023). Settlement and recruitment of fish in mussel farms. Aquaculture Environment Interactions, 15, pp. 85–100. DOI: https://doi.org/10.3354/aei00454
  • Underwood LH, van der Reis A og Jeffs AG (2023). Diet of snapper (Chrysophrys auratus) in green-lipped mussel farms and adjacent soft-sediment habitats. Aquaculture, Fish and Fisheries. DOI: https://doi.org/10.1002/aff2.113

 

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Dr. Heidi Allewood og Dr. Andrew Jeffs, samt fra redaktør Rob Fletcher på The Fish Site, der artikkelen opprinnelig ble publisert 23. desember 2023.

Kilde:
The Fish Site

 

Kan vi holde kontakten?

Vi er travle med å reparere fjorden
og lover å ikke plage deg unødig med nyhetsbrev.
Men av og til vil vi gjerne fortelle deg hva som foregår.