Når torsken forsvinner blir det krise
Torsken har nesten forsvunnet helt i indre Oslofjord. Foto: Christian Skauge
Oslofjorden, som en gang var et rikt økosystem, står nå overfor en alvorlig økologisk krise. Det at torsken forsvinner har vidtrekkende konsekvenser.
Nesoddtangen, 6. mars 2025
Torsken er et av de viktigste rovdyrene i fjorden, og er en nøkkelart i økosystemet. Nå er bestanden på et historisk lavt nivå og er i ferd med å forsvinne helt i store områder.
Denne dramatiske nedgangen har utløst en kaskadeeffekt som påvirker hele fjordens økosystem, fra havbunnen til overflaten.
Torskens forsvinning
Torskebestanden i Oslofjorden har vært i kraftig tilbakegang siden 2010. Forskere observerer nå knapt individer større enn 40 centimeter, som er minstemålet for fiske av torsk sør for Ålesund.
Dette tyder på at de fleste store fiskene har blitt tatt ut av økosystemet, enten gjennom overfiske eller andre faktorer.
De få torskene som fortsatt finnes i fjorden, viser tegn på dårlig helse. Noen individer beskrives som «spøkelser» – bleke, fulle av parasitter og med åpne sår. Enkelte forskere mistenker at dette kan skyldes mangelsykdommer, muligens knyttet til vitaminmangel.
Kilde: Havforskningsinstituttet
Kaskadeeffekten
Fraværet av torsk som toppredator har satt i gang en kjedereaksjon gjennom hele økosystemet:
1. Uten torsk som kontrollerer populasjonen, har små og mellomstore arter arter som ulker, leppefisk og strandkrabber økt kraftig i antall.
2. Disse midre rovfiskene spiser mer av de små beiterne som tanglopper og snegler, noe som forstyrrer balansen i økosystemet.
3. Med færre små beitere øker veksten av fintrådete alger, også kjent som lurv, kan kvele makroalger og ålegress, som er viktige oppvekstområder for fisk.
4. Endringene i økosystemet fører til tap av arter og redusert biologisk mangfold.
Tanglopper er bittesmå krepsdyr. Foto: Michal Manas (CC BY-SA 2.5)
Årsaker og forsterkende faktorer
Det er flere faktorer som bidrar til denne økologiske krisen. Overfiske, både fra yrkesfiske og fritidsfiske, har vært en hovedårsak til nedgangen i torskepopulasjonen. I tillegg har utbygging i strandsonen ført til tap av viktige leve- og oppvekstområder.
Avrenning fra landbruket og utslipp av kloakk gir store utslipp av nitrogen i Oslofjorden, noe som fører til overgjødsling og formørking av kystvannet.
Dette gir i sin tur gode vekstforhold for mikroalger og lurv, som ytterligere forverrer levekårene for svært mange arter. I tillegg bidrar klimaendringene til å forsterke effektene av den menneskelige påvirkningen.
Fraværet av små beitedyr som tanglopper og snegler fører til at trådalgene får vokse ukontrollert og danner store forekomster av lurv. Lurven legger seg som et kvelende teppe over tang- og tareskoger og ålegressenger. Dermed fortrenges disse livsviktige habitatene som blant annet fungerer som oppvekstområder og jaktmarker for torsk og andre fiskearter.
I en kronikk peker også 11 forskere ved UiO, NMBU, NIVA, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet og UiA på at bestanden av brisling og småsild, som er viktige forbindelser mellom planteplankton og større fisk, også har blitt påvirket, noe som ytterligere forstyrrer næringsnettet.
Oslofjorden har et stort problem med lurv. Foto: Christian Skauge
Veien fremover
For å redde økosystemet i Oslofjorden og gi torskebestanden mulighet til å ta seg opp igjen er det nødvendig med umiddelbare og omfattende tiltak. Torsken er allerede fredet i området, men det trengs strengere håndhevelse og utvidelse av verneområdene.
Reduksjon i avrenning fra landbruket og nitrogenrensing av kloakk er avgjørende for å redde Oslofjorden. Bare 6 av 400 anlegg renser for nitrogen i nedbørsfeltet for Oslofjorden, og det slippes ut i størrelsesorden 25–30.000 tonn nitrogen i året.
I dag er det kommunene som har ansvar for rensing av sine egne utslipp. Dette må myndighetene vurdere å løfte opp på et nasjonalt nivå og sørge for statlig finansiering for å få fortgang i arbeidet med å bygge nye renseanlegg som fjerner nitrogen.
En tynn tråd
Oslofjordens skjebne henger i en tynn tråd. Gjenopprettingen av torskepopulasjonen er avgjørende for å bidra til å reversere den negative trenden og gjenopprette balansen i økosystemet.
Regjeringens forslag om tre store nullfiskeområder i Oslofjorden er en viktig brikke i arbeidet med å redde fjorden. Både Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet står bak forslaget, som bygger på forskning fra Havforskningsinstituttet, NIVA og andre faginstitusjoner.
I tillegg til nullfiske må det jobbes med restaurering av habitater og viktige leveområder som ålegressenger og tareskog. Fjordhager (marine nyttehager) der det dyrkes sukkertare og blåskjell er et viktig tiltak som kan igangsettes umiddelbart.
Kilder:
https://www.nmbu.no/nyheter/hvorfor-dor-oslofjorden
https://www.niva.no/nyheter/forskerne-finner-nesten-ikke-torsk-i-oslofjorden
https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/oktober/hele-okosystemet-kan-bli-pavirket-nar-de-storste-fiskene-forsvinner-fra-fjordene
https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-48
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/juni-2021/utredning-av-behovet-for-a-redusere-tilforslene-av-nitrogen-til-ytre-oslofjord/
https://www.niva.no/nyheter/oppdaterte-tall-for-nitrogentilforsler-til-ytre-oslofjord
https://www.khrono.no/okosystemet-i-oslofjorden-kollapser-vi-trenger-tiltak/858786
https://www.niva.no/nyheter/torsken-i-oslofjorden-inneholder-dobbelt-sa-mye-kvikksolv-som-pa-80-tallet
https://www.tu.no/artikler/fisk-i-oslofjorden-ser-ut-som-spokelser-de-er-helt-bleike-og-fulle-av-parasitter/519437
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.