Foto: Christian Skauge
Blåskjell kan filtrere store mengder vann, og bidrar til å fjerne både nitrogen og fosfor fra sjøen. De passer også godt sammen med sukkertare i en marin nyttehage. Nå samler vi inn blåskjellyngel fra en rekke steder i Indre Oslofjord.
Nesoddtangen, 16. mai 2024
Blåskjell gyter i april-juni, og larvene svømmer fritt i vannet fra noen dager til en måned før de bunnslår og fester seg. I dette tidsvinduet kan man bruke yngelfangere som larvene kan feste seg på.
Yngelfangerne består av spesielle tau som legges horisontalt nær overflaten, der yngelen finnes. Her eksperimenterer vi litt med forskjellige dybder for å se hva som har best effekt.
Vi er nå i ferd med å plassere ut yngelfangere på 10 lokasjoner i Indre Oslofjord, blant annet i Bestumkilen, på Steilene, Kavringen, Aker Brygge og andre steder. Det blir spennende å se hvor vi får mest yngel på tauene – og om det er steder vi ikke får noe i det hele tatt.
Utsetting av yngelsamlere i den marine nyttehagen på Nesoddtangen.
I løpet av de siste ti årene har det vært rapportert en omfattende nedgang av blåskjell i Oslofjorden og andre steder i landet. Den samme trenden ser man i land som Frankrike, Skottland, Danmark og USA.
Forskerne har foreløpig ikke konkludert med noen entydig årsak til nedgangen. Mye leppefisk og strandkrabber som følge av at torskebestanden er redusert har vært nevnt som én av grunnene, og ærfuglen (som tidligere ikke var vanlig i Oslofjorden) tar også sitt.
Det ønsker vi å prøve å gjøre noe med, og derfor skal vi dyrke blåskjell i vår marine nyttehage på Nesoddtangen. Nå har vi endelig kommet så langt at den første yngelen skal samles inn!
Studietur til Sogndal for å lære mer om dyrking av blåskjell. Fr. v. Lars Dalen, Andrine Halvorsen, Peter Hovgaard og Truls Øverland
På 1970-tallet ble det gjort forsøk med yngelsamling i Oslofjorden, og da ble det registrert opptil 60.000 larver per meter tau. Ved så store antall vil ikke skjellene kunne vokse seg store, og i kommersiell skjelldyrking regner man med med ca. 500 skjell pr. meter tau når disse er ca. 50 mm store.
Yngelsamlerne vi nå plasserer ut skal henge i sjøen til omkring midten av september, og er da forhåpentligvis dekket av bittesmå, levedyktige blåskjell. Da melder de flytting til Nesoddtangen, og blir plassert i spesielle strømper hvor de kan vokse seg større.
Veksttauene vil henge vertikalt i sjøen ned til ca. 3 meters dyp. Blåskjell kan høstes etter 1-4 år, avhengig av lokale vekstforhold, næringstilgang og hvor store skjell man ønsker.
Stor filtreringskapasitet
Et voksent blåskjell kan filtrere opptil 5 liter vann i timen, og det betyr at et tre meter langt tau med til sammen ca. 1.500 skjell vil filtrere ca. 180.000 liter vann i døgnet.
Skjellene tar opp alger og organiske næringspartikler fra vannet, og fjerner også nitrogen, karbon og fosfor. Mattilsynet kontrollerer ukentlig om skjellene har fått i seg algegifter og går ut med informasjon om hvor det er trygt å spise dem.
Blåskjell er jo en delikatesse, og en del av de som skal få vokse seg store i den marine nyttehagen vil bli brukt til mat når tiden er inne. Det overskytende går til jordforbedring. Fra fjord til bord – og fra fjord til jord!
Foto: Seaweed Solutions AS
Grunnen til at vi vil dyrke både blåskjell og sukkertare sammen er at disse artene trives godt i hverandres selskap og gir hverandre gjensidig nytte.
Når blåskjellene renser vannet slipper det ned mer sollys, og sukkertaren vokser seg større. Skjellene bidrar også til å fjerne mikroorganismer som eller ville sette seg som påvekst på tarebladene, og dette kan bidra til å forlenge høstesesongen og bedre kvaliteten.
Habitatet som skapes av sukkertare og skjell gir også grobunn for et rikere marint liv, noe som igjen fører til avfallsstoffer som skjellene har nytte av. Denne effekten gjør anlegget svært bærekraftig, og ved at skjell og tare høstes får man fjernet uønskede stoffer fra vannet.
Kilder:
Havforskningsinstituttet: www.hi.no/hi/temasider/arter/blaskjell
Norges Sjømatråd: www.godfisk.no/sjomatskolen/arter/blåskjell
Helena Nøland, UiO: www.duo.uio.no/handle/10852/89322
Matthew Hargrave, Universitetet i Göteborg: www.phys.org/news/2021-06-kelp-benefits-co-cultivation-mussels.html