Marine nyttehager

En marin nyttehage et anlegg der det dyrkes to viktige nøkkelarter som det i dag er mangel på i Oslofjorden – sukkertare og blåskjell.

Disse to artene bidrar til å redusere noen av de største utfordringene i fjorden: De binder næringssalter, reduserer mikroplankton og er leveområde for en rekke marine arter.

Anlegget må høstes for å ha en reell effekt, og da utgjør det en velsmakende matressurs. Dette kalles for regenerativt havbruk, og selv om vi kanskje ikke kan spise Oslofjorden frisk er dette likevel et bidrag til å bedre havmiljøet.

En marin nyttehage er et rimelig og effektivt tiltak for å skape mer liv i fjorder og kystområder. 

Sukkertare og blåskjell er begge lavtrofiske marine nøkkelarter som har blitt kraftig redusert de senere årene. Sukkertare tar opp store mengder næringssalter, i tillegg til å binde CO2, og blåskjell renser store mengder sjøvann.

Sammen danner tare og blåskjell også et viktig habitat for fisk og andre arter, blant annet som yngleområde for torsk. I marine nyttehager dyrker man disse artene sammen i et akvakulturanlegg, før de høstes for konsum eller til bruk som jordforbedring.

Marine nyttehager er regenerative, noe som vil si at det ikke tilføres noe næring eller gjødsling i produksjonen av artene. Siden Oslofjorden allerede opplever et for stort tilsig av næringssalter vil en slik nyttehage dermed kunne hjelpe miljøtilstanden i en overbelastet fjord.

Høsting av sukkertare utenfor Kollektivbrygga på Nesoddtangen. Foto: Truls Øverland

Blåskjell og sukkertare trives godt sammen. Den rensende effekten til blåskjell gjør vannet klarere slik at sukkertaren får bedre tilgang på lys. Mer lys betyr mer fotosyntese, og mer vekst. 

Den samme renseeffekten bidrar også til at det blir mindre påvekst av dyr og alger på sukkertaren. De artene som vanligvis liker å slå seg ned på taren risikerer i stedet å bli spist av blåskjellene. 

Blåskjellene hjelper også til ved å gjøre nitrogen lettere tilgjengelig for taren. Når de spiser tar de opp nitrogen, og når de kvitter seg med avfallet (med andre ord: bæsjer) blir dette nitrogenet tilgjengelig for taren. 

Blåskjellene har derfor en naturlig gjødslende effekt på sukkertaren, uten at man trenger å tilføre nitrogen eller andre stoffer.

Slik vil den marine nyttehagen se ut i tverrsnitt med full kapasitet på både sukkertare og blåskjell.
  • Sukkertare dyrkes fra sporer i vårt eget laboratorium
  • Blåskjell er hentet fra 10 lokasjoner i Indre Oslofjord
  • Vi bruker kun lokale arter hentet fra fjorden
  • Tar opp nitrogen og CO2 fra fjorden
  • Bidrar med et nytt habitat for fisk og andre marine dyr

Nyttehagen på Nesoddtangen er den første i Norge av sitt slag. Fordi plass er en utfordring i landets mest folkerike område, kombinerer vi nyttehagen med et allerede eksisterende badeområde.

Badebøyene som avgrenser området brukes samtidig til selve akvakulturanlegget. Denne kombinasjonen skaper både en tydeligere barriere mellom båttrafikk og badende, og gir også nye rekreasjonsmuligheter. 

Marine nyttehager tiltrekker seg liv, og man kan snorkle, fridykke eller dykke for å oppleve dette på nært hold. I tillegg vil den rensende effekten av blåskjellene kunne bidra til bedre vannkvalitet i badeområdet.

Det er forventet at en marine nyttehage vil ha langsiktige, positive effekter på det marine miljøet. Så lenge artene er i sjøen vil de ta opp næringssalter, binde CO2, rense vannet og danne et leveområde for andre arter. Effekten vil imidlertid først og fremst være lokal, og for å oppnå bedre miljøtilstand i større deler av Oslofjorden er vi samtidig avhengig av større tiltak rettet mot avløpsbehandling, avrenning fra landbruk og restriksjoner i yrkes- og fritidsfiske. Et konkret, effektivt tiltak som en marin nyttehage er likevel viktig for å formidle at det finnes tiltak som fungerer, og at vi alle kan bidra på en positiv måte.

Marine nyttehager kan driftes av fjordbrukslag bestående av lokale som ønsker å engasjere seg i fjordens tilstand og lavtrofisk matproduksjon. 

Nyttehagene har på denne måten også et sosialt aspekt hvor folk kan komme sammen og gjøre noe positivt for fjorden, samtidig som de får tilgang på lavtrofiske matkilder. Fjordbrukslagene høster nyttehagene og står fritt til å bruke artene i middagsplanleggingen. 

På denne måten kan vi bidra ved å spise fjorden friskere. Det som eventuelt ikke blir brukt som mat kan brukes som jordforbedring i landbruket.

Forskning viser at det er mange fordeler med å dyrke sukkertare og blåskjell i samme anlegg. Les mer her.

Hvordan kan vi bidra til etablering av nye nyttehager?

Marinreparatørene skal være et kompetansesenter for regenerativt havbruk og marine nyttehager. 

Vi kan bidra med hjelp til organisering av fjordbrukslag, kontakt med kommunene, utredning av egnede områder, prosjektering og nødvendige søknader, samt med å sette opp selve anlegget og lære opp nye “fjordbrukere”. Vi kan også levere sukkertaresporer til utsetting fra vårt eget laboratorium på Nesoddtangen.

Vi jobber i dag med å få på plass finansiering, der intensjonen er at kommunenene ikke skal ha utgifter i forbindelse med etablering og drift av nyttehager.

Kan vi holde kontakten?

Vi er travle med å reparere fjorden
og lover å ikke plage deg unødig med nyhetsbrev.
Men av og til vil vi gjerne fortelle deg hva som foregår.