Maneter
Maneter er ikke de flestes favorittdyr, men de er en mangfoldig og interessant dyregruppe som har betydning for økosystemet i Oslofjorden.
Maneter er geléaktige rovdyr som driver med havstrømmene. De lever av dyreplankton, fiskelarver og egg, og utøver dermed et betydelig beitepress på andre organismer i økosystemet.
Som et ledd i næringskjeden bidrar de til å overføre energi til høyere nivåer, og når døde maneter synker transporterer de karbon fra overflaten ned til bunnen – en viktig del av karbonkretsløpet.
Maneter tåler lavere oksygenkonsentrasjoner enn fisk, noe som gjør dem til viktige indikatorer på miljøendringer i Oslofjorden. Uten maneter ville næringskjeden vært ufullstendig, og karbontransporten til havbunnen bli redusert.
I indre Oslofjord er manetene vanligvis mest tallrike fra juni til august, med topp i juli.
- Rød brennmanet (Cyanea capillata) – opptil 200 cm i diameter (vanligvis betydelig mindre), svært vanlig
- Blå brennmanet (Cyanea lamarckii) – opptil 35 cm i diameter, mindre vanlig enn den røde brennmaneten
- Glassmanet (Aurelia aurita) – opptil 40 cm i diameter, kan iblant ha store oppblomstringer
- Kompassmanet (Chrysaora hysoscella) – opptil 15 cm i diameter, kan iblant påtreffes i ytre oslofjord på sensommeren/høsten
- Lungemanet (Rhizostoma pulmo) – opptil 34 cm i diameter, kan iblant påtreffes i ytre oslofjord på sensommeren/høsten
- Klamremanet (Gonionemus vertens) – opptil 3 cm i diameter, fremmedart som ble oppdaget i Oslofjorden på 1920-tallet
- Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) – opptil 18 cm, fremmedart som ble oppdaget i Oslofjorden i 2005
- Lobemanet (Bolinopsis infundibulum) – opptil 16 cm, svært lik den amerikanske lobemaneten
- Sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus) – opptil 5 cm i diameter, relativt sjelden
- Agurkmanet (Beroe cucumis) – opptil 7 cm i diameter, relativt sjelden
- Perlesnormanet (Apolemia uvaria) – opptil 30 meter lang, kraftig neslegift, sjelden i Oslofjorden
Les mer om maneter hos Havforskningsinstituttet.
I Oslofjorden har vi minst to fremmede arter maneter – amerikansk lobemanet og klamremanet. Den førstnevnte ble oppdaget i 2005, mens klamremaneten ble funnet utenfor Drøbak helt tilbake på 1920-tallet. Den har økt i antall de senere årene, og mange badende har fått stifte bekjentskap med den kraftige neslegiften.
En manet som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er den opptil 30 meter lange perlesnormaneten (Apolemia uvaria).
Dette er en kolonimanet som har svært kraftig neslegift, og den har skapt store problemer for fiskeoppdrett på Vestlandet og nordover. Når maneten forekommer i store mengder har det før til at millioner av oppdrettsfisk har dødd eller blitt avlivet på grunn av skadene.
Perlesnormaneten beveger seg av og til inn i Oslofjorden, og har enkelte år blitt påtruffet i indre Oslofjord – dog bare mindre eksemplarer.
Meld fra om det du finner
Har du funnet noe uvanlig eller noe du ikke vet hva er i sjøen eller på stranden? Bidra i prosjektet Kysthjelperne, som er et samarbeid mellom Oslofjordens friluftsråd og Havforskningsinstituttet!
Registrer funnet på Dugnad for Havet, så hjelper du forskerne til å få bedre oversikt over hvilke arter som finnes i Oslofjorden – og samtidig får du svar på hva det er du har funnet.
