Makroalger
Makroalger (tang og tare) er blant Oslofjordens viktigste produsenter. De gir mat og skjul til et mangfold av arter, binder næringsstoffer og karbon og bidrar til å holde økosystemet i balanse.
Gjennom fotosyntesen bruker makroalgene sollys og karbondioksid (CO2) til å lage energi og biomasse, samtidig som de produserer oksygen. De danner dermed grunnlaget for mye av livet i fjorden.
Algene gir mat, skjul og oppvekstområder for mange krepsdyr og snegler. Disse blir i sin tur spist av fisk og andre arter, og makroalgene danner derfor et viktig bindeledd i næringsnettet.
Tette algebestander bidrar til økt biologisk mangfold, og er viktige oppvekstområder for mange arter.
Makroalger er sårbare for overgjødsling, partikler og dårlig sikt. Trådalger («lurv») kan vokse raskt og dekke tang, tare og ålegress, slik at de får mindre lys.
Når store mengder alger dør og brytes ned, kan nedbrytningen forbruke oksygen og forverre forholdene for livet på bunnen.
I Norge er det registrert nærmere 500 forskjellige arter makroalger, fordelt på rundt 205 rødalger, 175 brunalger og 100 grønnalger. Minst 60 av disse er registrert i Oslofjorden. Det faktiske antallet er sannsynligvis høyere.
- Sukkertare (Saccharina latissima) 2–4 meter, vokser fra fjæresonen ned til ca. 30 m dyp; er redusert i indre Oslofjord på grunn av dårlige miljøforhold.
- Havsalat (Ulva lactuca) typisk 10–30 cm (opptil ca. 70 cm), fra fjæresonen ned til ca. 15–20 meters dyp, ofte i næringsrike, grunne områder.
- Tarmgrønske (Ulva intestinalis) opptil ca. 20–30 cm, fra fjæresonen ned til ca. 10–20 meters dyp; relativt uvanlig i indre Oslofjord.
- Japansk drivtang (Sargassum muticum) ettårige greiner opptil 1–2 meter, vokser fra ca. 0,5 m ned til flere meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord på beskyttede, grunne lokaliteter og regnes som den mest utbredte fremmede marine arten i fjorden.
- Blæretang (Fucus vesiculosus) typisk 10–30 cm, fra fjæresonen ned til ca. 10–15 meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord.
- Sagtang (Fucus serratus) 30–60 cm, hovedsakelig i nedre tidevannssone og ned til ca. 6 meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord.
- Fagerving (Delesseria sanguinea) opptil ca. 15–30 cm, vokser fra ca. 2-15 meters dyp; ikke blant de vanligste artene i indre fjord.
- Lurv – en samlebetegnelse på ettårige trådalger; forekommer fra fjæresonen og ned til noen meters dyp, utbredelsen varierer med sesong og lokal næringstilgang.
I 2021 registrerte NIVA 40 forskjellige makroalger i indre Oslofjord – 17 rødalger, 14 brunalger og 9 grønnalger.
Makroalger er viktige fordi de både produserer næring, skaper leveområder og påvirker vannmiljøet. De er en grunnleggende del av økosystemet i Oslofjorden. I de senere år har særlig sukkertare gått tilbake i fjorden, og dette medfører tap av oppvekstområder og fører til lavere artsmangfold og dårligere havmiljø.
Lurv er en samlebetegnelse på flere arter fintrådete, ettårige alger som kan danne tykke matter på bunnen og stenge ute sollyset slik at andre arter sliter med å overleve.
Hovedårsaken til at det er så mye av de uønskede trådalgene i fjorden er høyere vanntemperaturer i kombinasjon med overskudd av næringssalter som nitrogen og fosfor. Når trådalgene dør fører det til et stort overskudd av organisk materiale på bunnen. Når dette brytes ned kan det føre til oksygenmangel.
- Sukkertare (Saccharina latissima) 2–4 meter, vokser fra fjæresonen ned til ca. 30 m dyp; er redusert i indre Oslofjord på grunn av dårlige miljøforhold.
- Havsalat (Ulva lactuca) typisk 10–30 cm (opptil ca. 70 cm), fra fjæresonen ned til ca. 15–20 meters dyp, ofte i næringsrike, grunne områder.
- Tarmgrønske (Ulva intestinalis) opptil ca. 20–30 cm, fra fjæresonen ned til ca. 10–20 meters dyp; relativt uvanlig i indre Oslofjord.
- Martaum (Chorda filum), også kalt åletang, ettårig trådformet brunalge, opptil ca. 4 meter lang, vokser gjerne skjermet ned til 7-8 meters dyp.
- Japansk drivtang (Sargassum muticum) ettårige greiner opptil 1–2 meter, vokser fra ca. 0,5 m ned til flere meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord på beskyttede, grunne lokaliteter og regnes som den mest utbredte fremmede marine arten i fjorden.
- Blæretang (Fucus vesiculosus) typisk 10–30 cm, fra fjæresonen ned til ca. 10–15 meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord.
- Sagtang (Fucus serratus) 30–60 cm, hovedsakelig i nedre tidevannssone og ned til ca. 6 meters dyp; svært vanlig i indre Oslofjord.
- Fagerving (Delesseria sanguinea) opptil ca. 15–30 cm, vokser fra ca. 2-15 meters dyp; ikke blant de vanligste artene i indre fjord.
- Lurv – en samlebetegnelse på ettårige trådalger; forekommer fra fjæresonen og ned til noen meters dyp, utbredelsen varierer med sesong og lokal næringstilgang.
Makroalger er viktige fordi de både produserer næring, skaper leveområder og påvirker vannmiljøet. De er en grunnleggende del av økosystemet i Oslofjorden. I de senere år har særlig sukkertare gått tilbake i fjorden, og dette medfører tap av oppvekstområder og fører til lavere artsmangfold og dårligere havmiljø.
Det er registrert 12 fremmede arter makroalger i Oslofjorden. Blant dem er pollpryd, gjelvtang, strømgarn, krokbærer, djevletunge og østerstyv. Flere av artene kommer opprinnelig fra Japan: Japansk drivtang, japansk dokke, japansk pollris og japansk sjølyng.
Fremmede alger kommer i hovedsak til norske farvann som et resultat av internasjonal skipstrafikk. Introduksjonen skjer enten direkte (utilsiktet import) eller som en sekundær spredning der algen først har etablert seg i et annet europeisk land og deretter driver videre til Norge.
Hjelp oss å formidle kunnskap om livet i Oslofjorden!
Meld fra om det du finner
Har du funnet noe uvanlig eller noe du ikke vet hva er i sjøen eller på stranden? Bidra i prosjektet Kysthjelperne, som er et samarbeid mellom Oslofjordens friluftsråd og Havforskningsinstituttet!
Registrer funnet på Dugnad for Havet, så hjelper du forskerne til å få bedre oversikt over hvilke arter som finnes i Oslofjorden – og samtidig får du svar på hva det er du har funnet.
