Leppefisk

Leppefisk er nøkkelarter i Oslofjordens økosystem. De fargerike småfiskene holder til i tang- og tarebelter, der de beiter på bunndyr og selv er viktig mat for rovfisk og sjøfugl.

Leppefisk beiter på bunndyr som krepsdyr og snegler, og er selv viktig mat for torsk, lyr og sjøfugl. Samtidig påvirker de algesamfunn og begroing på hardbunn.

Fraværet av kysttorsk og andre store rovfisk (toppredatorer) i Oslofjorden har ført til en unaturlig høy forekomst av små og mellomstore fiskearter, spesielt leppefisk (som grønngylt og bergnebb), kutlinger og strandkrabber.

Dette fenomenet kalles en trofisk kaskade – en kjedereaksjon der forsvinningen av artene på toppen av næringskjeden snur opp ned på hele økosystemet.

Leppefisk brukes også som rensefisk i lakseoppdrett mot lakselus, men intensivt fiske kan svekke lokale bestander og økosystemtjenestene deres.

Leppefisk eller gylter er en fellesbetegnelse på flere fargerike saltvannsfisker i familien Labridae, med store og tydelige lepper. De lever særlig i tang- og tarebeltet, der de spiser bunnlevende dyr som snegler, krepsdyr og skjell. Om vinteren trekker de ned på dypere vann.

Leppefisk er også kjent som «pussefisk» fordi noen arter plukker parasitter fra andre fisk. Derfor brukes de i lakseoppdrett for å redusere mengden lakselus.

  • Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) – Normalt 10–12 cm (kan bli opptil 18 cm), finnes vanligvis på 0–15 meters dyp og er svært vanlig i Oslofjorden.
  • Berggylt (Labrus bergylta) – Opptil 60 cm, finnes fra fjæra og ned til 30 meters dyp, forekommer i Oslofjorden men er mindre tallrik enn bergnebb og grønngylt.
  • Grønngylt (Symphodus melops) – Ca. 25-30 cm, lever fra fjæra og ned til 30 meters dp, svært vanlig i Oslofjorden.
  • Grasgylt (Centrolabrus exoletus) – Opptil ca. 18 cm (vanligvis mindre), ned til ca. 25 meters dyp, sjelden eller fraværende i Oslofjorden.
  • Rødnebb/blåstål (Labrus mixtus) – Opptil 30-40 cm, lever på hardbunn fra 15-200 meters dyp, ikke spesielt vanlig i Oslofjorden.
  • Brungylt (Acantholabrus palloni) – Opptil 25 cm, lever vanligvis på 30–500 meters dyp, sjelden i Oslofjorden.
  • Junkergylt (Coris julis) – 15-25 cm, svært sjelden – bare et par streifindivider er registrert.

Les mer om leppefisk hos Havforskningsinstituttet.

Den store mengden leppefisk i Oslofjorden trenger mat, og de spiser opp fjordens viktige småbeitere som tanglopper og snegler. Disse fungerer normalt som fjordens «gressklippere» ved å spise rasktvoksende trådalger («lurv»).

Uten disse beiterne får trådalgene vokse ukontrollert og legger seg som et kvelende teppe over de livsviktige sukkertareskogene og ålegrasengene, som er havets «barnehager» for nye fisk.

Les mer »

Hjelp oss å formidle kunnskap om livet i Oslofjorden!

Meld fra om det du finner

Har du funnet noe uvanlig eller noe du ikke vet hva er i sjøen eller på stranden? Bidra i prosjektet Kysthjelperne, som er et samarbeid mellom Oslofjordens friluftsråd og Havforskningsinstituttet!

Registrer funnet på Dugnad for Havet, så hjelper du forskerne til å få bedre oversikt over hvilke arter som finnes i Oslofjorden – og samtidig får du svar på hva det er du har funnet.

Kan vi holde kontakten?

Vi er travle med å skape nytt liv i Oslofjorden og lover å ikke plage deg unødig med nyhetsbrev. Men av og til vil vi gjerne fortelle deg hva som foregår og tipse deg om arrangementer.

Du kan når som helst si opp nyhetsbrevet.