Krabber
Krabber er viktige for økosystemet, men når de blir for tallrike på grunn av manglende predatorer og invaderende arter blir de et symptom på et økosystem i ubalanse.
Strandkrabben har blitt betydelig mer tallrik i indre Oslofjord etter at torskebestanden kollapset. Uten torsk som holder dem i sjakk, har krabbene eksplodert i antall og endret næringskjeden på grunt vann.
Samtidig har to fremmede arter – penselkrabbe og asiatisk strandkrabbe – etablert seg i fjorden. Enkelte steder utgjør penselkrabben opp mot 70% av fangsten, ifølge Havforskningsinstituttet.
At krabbene dominerer bunnen er et tydelig tegn på et økosystem i ubalanse. Når topprovdyr som torsk forsvinner, snus næringskjeden på hodet og byttedyrene deres kan bli for tallrike.
Krabber er ikke bare mat for fisk, sjøfugl og sel. De beiter på skjell, snegler og mark, graver i bunnen og resirkulerer næring – viktige økosystemtjenester i en frisk fjord.
Krabber er krepsdyr som har fem par bein, hvor det første paret er omdannet til kraftige klør. De har et bredt, flatt ryggskjold og en sterkt redusert bakkropp som er foldet inn under kroppen. Voksne krabber beveger seg typisk sidelengs.
Det vitenskapelige navnet på krabber er Brachyura, og de tilhører gruppen tifotkreps (Decapoda) innen rekken leddyr (Arthropoda). I Norge finnes det omkring 30 forskjellige arter.
- Strandkrabbe (Carcinus maenas) – opptil 8 cm bred, svært vanlig fra tidevannssonen og ned til ca. 50 meters dyp
- Vanlig svømmekrabbe (Polybius depurator) – opptil ca. 5–6 cm bredde, lever på mudderbunn ned til ca. 50 meter
- Stankelbenskrabbe (Macropodia rostrata) – opptil 10 cm mellom tåspissene, 3-20 meters dyp, vanlig i indre Oslofjord men sees sjelden da den er godt kamuflert.
- Japansk penselkrabbe (Hemigrapsus takanoi) – fremmedart som blir opptil ca. 3–4 cm bred, finnes på grunt vann
- Asiatisk strandkrabbe (Hemigrapsus sanguineus) – fremmedart som blir opptil ca. 4–5 cm bred, finnes på grunt vann
- Taskekrabbe (Cancer pagurus) – opptil 25 cm, vanlig fra ~10 m og ned til 100–150 m, men ikke i indre Oslofjord
- Dvergsvømmekrabbe (Polybius pusillus) – opptil ca. 2 cm bredde, 0-200 meters dyp, svært sjelden i indre Oslofjord
Hjelp oss å formidle kunnskap om livet i Oslofjorden!
Meld fra om det du finner
Har du funnet noe uvanlig eller noe du ikke vet hva er i sjøen eller på stranden? Bidra i prosjektet Kysthjelperne, som er et samarbeid mellom Oslofjordens friluftsråd og Havforskningsinstituttet!
Registrer funnet på Dugnad for Havet, så hjelper du forskerne til å få bedre oversikt over hvilke arter som finnes i Oslofjorden – og samtidig får du svar på hva det er du har funnet.
