Dette er klamremanet
Klamremaneten er en liten, men hissig krabat som opprinnelig hører hjemme i Stillehavet. De siste årene har den blitt vanligere langs Norskekysten, og den finnes også i Oslofjorden.
Klamremaneten har blitt innført til våre farvann, sannsynligvis med ballastvann fra skip eller import av østers fra Japan og USA.
Den tilhører en dyregruppe som kalles hydromeduser eller småmaneter. Klamremaneten blir ca. 1,5–2 cm i diameter, og har mellom 60 og 80 stive tentakler som ofte er bøyd i vinkel på tuppen.
Klamremaneten er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden utenfor Drøbak, og deretter i Trondheimsfjorden og langs Vestlandet.
Den er registrert så langt nord som på Andøya i Troms, og noen har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en ganske sjelden fremmedart.
Tidligere het klamremaneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har navnet blitt endret til Gonionemus vertens.
Det anbefales ikke å ta på klamremaneten. Denne er fotografert på den amerikanske vestkysten av Nathan Perry (CC BY-NC 4.0)
I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert. De siste årene er den observert hyppigere enn før.
– Det vi lurer på er om det har skjedd en ny introduksjon de siste årene, sier havforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet.
Hun oppfordrer publikum til å rapportere funn av klamremanet via portalen Dugnad for Havet, eller på Artsobservasjoner.no.
Slik svømmer klamremaneten. Foto: Christian Skauge
Selv om klamremaneten er liten, brenner den kraftig. Derfor er det lurt å unngå nærkontakt med den når man bader, snorkler, dykker eller fridykker.
Klamremaneten jakter for det meste om natten. Da svømmer den fritt i vannet, og har en særegen måte å bevege seg på:
Den svømmer noen kraftige tak, før den sprer tentaklene og synker sakte nedover mens den håper at noe spiselig skal komme i kontakt med tentaklene.
Video: Vichigh Marine/YouTube
Føden består hovedsakelig av dyreplankton, hoppekreps og fiskeyngel. Navnet kommer av at den ofte «klamrer» seg fast til tareblader og alger når den hviler mellom slagene.
Klamremaneten er vurdert til høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste. Ekspertene skriver at den har stort invasjonspotensial, men liten økologisk effekt.
Den utgjør en risiko for det marine artsmangfoldet fordi den konkurrerer med stedegne arter om mat og leveområder. Dette kan gå ut over fisk og andre organismer.
Den lille maneten er ikke lett å få øye på, og oppdages vanligvis først etter at man blir brent.
Klamremanetens kraftige neslegift kan forårsake alvorlige symptomer som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.
Dersom man blir brent, anbefales rådene på Helsenorge.no.
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.