Japansk spøkelsekreps
I Norge har vi flere arter spøkelseskreps – og én art som ikke hører hjemme her. Den har kommet til Europa med ballastvann fra det nordvestlige Stillehavet.
Spøkelseskreps er en type langstrakte tanglopper (amfipoder) som blir 2-3 cm lange. De kan gjenkjennes på den tynne kroppen som nesten kan minne om et pinnedyr, og to kraftige klør.
Det finnes kanskje så mange som 24 forskjellige arter spøkelseskreps i våre farvann. De er relativt lite utforsket og vanskelige å se forskjell på. En av de vanligste er Caprella linearis, som finnes langs hele kysten.
Spøkelseskrepsen Caprella mutica kommer opprinnelig fra Japan. Nå finnes den langs nesten hele Norskekysten.
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
En av artene som finnes i Norge kommer fra det nordlige Stillehavet. Den heter Caprella mutica, og kalles gjerne «japansk spøkelseskreps». Den er registrert på rødlista med svært høy risiko.
Den japanske spøkelseskrepsen ble oppdaget i Nederland tidlig på 90-tallet og har sannsynligvis kommet med ballastvann. Den første observasjonen i Norge ble gjort på Austevoll i 1999.
Spøkelseskreps kan spre seg raskt over store avstander blant påvekst (groe) på skip og med menneskeskapt drivgods. De kan fortrenge stedegne arter og dermed bidra til endringer i økosystemet.
Spøkelseskreps kan opptre i store mengder. Her arten Caprella lineearis. Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Den japanske spøkelseskrepsen kan kjennes på at den har små torner på ryggen og flimmerhår på kroppen som gir den et «hårete» utseende. Våre hjemlige spøkelseskreps har ikke disse tornene og er helt glatt.
Spøkelseskrepsene har gifttorner på forbeina som de bruker til å lamme byttedyr med, men de er ikke farlige for mennesker. De lever delvis av polyppene på hydroider, og delvis av bittesmå dyr som de fanger med klørne.
Våre stedegne arter lever vanligvis på bunnen blant hydroider og alger, men kan også finnes på brødsvamp der de ser ut til å trives godt.
Spøkelseskreps funnet i Fjordhagen på Nesoddtangen. Foto: Marinreparatørene
Den japanske spøkelseskrepsen trives spesielt godt på menneskeskapte, flytende strukturer, og kan opptre i enorme mengder med opptil 300 000 individer pr m2 i oppdrettsmerder.
Arten har spredt seg over nesten hele den nordlige halvkule, og er også registrert på New Zealand.
Spøkelseskreps er tydeligvis også glad i å sitte på blåskjelltau, og høsten 2025 fant vi tusenvis av dem i fjordhagen på Nesoddtangen. Nøyaktig hvilken art vi har funnet er vi imidlertid litt usikre på.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.