Dette er japansk drivtang
Japansk drivtang er en brunalge som opprinnelig kommer fra det nordvestlige Stillehavet. Den finnes i rikt monn i Oslofjorden, og er vurdert til svært høy risiko på fremmedartslisten.
Arten heter Sargassum muticum på latin, og kjennetegnes av tynne, forgreinede greiner som kan bli opptil to meter lange, og små, gassfylte flyteblærer som gjør at planten kan drive fritt i vannmassene.
Japansk drivtang ble først observert i Europa i Sør-England i 1972, og ble sannsynligvis innført med stillehavsøsters. Arten ble oppdaget flytende i Norge i 1984, og fastsittende på Sørlandskysten i 1988.
Japansk drivtang sprer seg raskt og kan fortrenge stedegne arter som sagtang, blæretang og sukkertare. Den skaper dermed ubalanse i økosystemet.
Ifølge Artsdatabanken finnes arten i dag langs hele kysten fra svenskegrensen til Trøndelag.
Utbredelsen begrenses i hovedsak av lave temperaturer og lav saltholdighet i enkelte fjorder. Arten er vanligst på litt beskyttede steder, og vokser fra fjæresonen og ned til flere meters dyp.
Japansk drivtang er den mest utbredte fremmede marine arten i Oslofjorden, og ble funnet på 25 av 70 undersøkte lokaliteter i en kartlegging gjort av Direktoratet for Naturforvaltning.
Særlig tette bestander er observert fra Nevlunghavn til Sandefjord og ved Oksval i indre Oslofjord. Overvåking viser at mengdene varierer fra år til år, men ofte finnes japansk drivtang i tette bestander i grunne områder.
Japansk drivtang har et svært høyt invasjonspotensial og vurderes til å ha moderat til høy økologisk effekt.
Den kan spre seg raskt med havstrømmene og vokser hurtig. Der den slår seg ned danner den tette, meterhøye bestander som skygger ut og fortrenger viktige nøkkelarter som sukkertare, ålegress og sagtang.
Foto: Graça Gaspar og Lamiot (CC BY-SA 4.0)
Dette kan føre til tap av biologisk mangfold, endringer i næringskjeder og redusert oksygennivå på havbunnen når store mengder drivtang råtner om høsten.
Slike effekter er særlig relevante i Oslofjorden, hvor arten har etablert seg i mange områder og kan påvirke lokale økosystemer negativt gjennom at stedegne arter fortrenges.
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.