Hvorfor er det så viktig å høste?
Kan vi ikke bare la blåskjellene og sukkertaren være i sjøen så lenge som mulig, og gjøre nytte for seg der? Det er lett å tenke at dette ville gi den største miljøgevinsten – men det forteller bare halve historien.
Sukkertare og blåskjell tar opp mye nitrogen, fosfor og karbon, stoffer det er altfor mye av i Oslofjorden. Ifølge forskerne er dette hovedårsaken til mange av problemene i fjorden.
«Aktiv høsting er en forutsetning for bærekraftig akvakultur, og nødvendig for å realisere det fulle miljøpotensialet. Ved å fjerne artene vi dyrker før de når slutten av sin livssyklus, sikrer vi både langvarig miljøgevinst og en sirkulær verdiskapning».
Derfor er det viktig å fjerne så mye som mulig av disse stoffene fra fjorden, og det gjør vi når vi høster. I motsatt fall vil de bare gå tilbake i økosystemet, og da har dyrkingen bare en brøkdel av miljøgevinsten.
Både sukkertare og blåskjell er utmerket mat, og dette ønsker vi å utnytte så langt det er mulig. Dernest kan begge artene brukes til jordforbedring, og det foregår spennende forskning på å utnytte råstoffet til dyrefôr.
Når vi høster unngår vi også at dødt biologisk materiale faller ned og hoper seg opp på bunnen, slik det vil gjøre hvis vi lar naturen gå sin gang.
Høsting av sukkertare utenfor Kollektivbrygga på Nesoddtangen. Foto: Truls Øverland
Manglende høsting av sukkertare ville ikke være det største problemet, fordi taren vil løse seg opp og spres med strømmen over et større område. Blåskjell kan derimot skape store problemer lokalt dersom det blir for mye døde skjell på bunnen.
Når man dyrker store mengder blåskjell i et område hvor det naturlig er lite skjell, slik som i et havneområde med mudrete bunn, tilfører man en stor biomasse.
Hvis skjellene ikke høstes vil de falle ned på bunnen når de blir gamle og dør. Dette kan bli et problem, spesielt på steder der det ikke finnes tilstrekkelig bunnfauna til å håndtere de døde skjellene.
Blåskjell kan bli et problem dersom de ikke høstes. Foto: Lars Dalen
Hvis skjellene blir liggende på bunnen og råtne, fører det til oksygenmangel. Det som i utgangspunktet skulle bidra til bedre balanse i økosystemet kan altså få motsatt virkning.
Undersøkelser av blåskjelltauene som ble hengt opp under brygga på Tjuvholmen i forbindelse med utbyggingen der har vist nettopp dette.
– Mens det blir fine forhold i vannmassene rundt blåskjelltauene, fører døde dyr til elendige bunnforhold, uttalte NIVA-forsker Hartvig Christie i en artikkel som tok opp problematikken på Anlegg.no.
Kunstige rev hadde god effekt på Tjuvholmen, men blåskjellene skapte problemer. Foto: Christian Skauge
Han forteller at blåskjellene filtrerer vannet og har en stor positiv renseeffekt – men etter noen år begynte man å se de negative effektene på bunnen under blåskjelltauene.
– Lærdommen er at dersom man skal rense vannet med taredyrking eller blåskjelltau i en overbelastet fjord som Oslofjorden er det en fordel å høste og utnytte dette til for eksempel jordforbedring før for mye faller av og synker til bunnen, sier Christie.
Undersøkelsene fra Tjuvholmen ble publisert i et notat fra NIVA i november 2022.
Når blåskjell og sukkertare blir høstet skåner man altså ikke bare den sårbare havbunnen, men man kan også utnytte det fulle miljøpotensialet ved at man fjerner næringsstoffer fra kretsløpet i havet.
Det er først når man høster og bruker råstoffet til noe nyttig at man får en sirkulær løsning, der næringsstoffene flyttes dit de gjør nytte i stedet for skade – enten som mat eller som jordforbedring.
Et annet aspekt ved dette er at blåskjellstrømper og tauverk som brukes i anlegg for dyrking av skjell og tare er av plastmateriale. Ved jevnlig høsting og utsetting blir disse naturlig ettersett, men om de henges ut uten regelmessig tilsyn vil de kunne bli en kilde til marin forsøpling.
Manifest for regenerativt havbruk
Dyrking av marine arter må skje på en slik måte at det gir en netto positiv miljøeffekt. Les om de åtte prinsippene for regenerativt havbruk her.
Vi mener at det er helt essensielt at alle typer tiltak med regenerativ havdyrking inkluderer en plan for høsting og videre bruk av de artene som dyrkes, enten det er blåskjell, sukkertare eller sjøpunger.
Skal vi løse problemene i Oslofjorden må vi tenke helhetlig, og ikke nøye oss med løsninger som bare delvis utnytter miljøeffektene – og på sikt kanskje fører til nye problemer.
Hvordan kan vi bidra til etablering av nye fjordhager?
Marinreparatørene skal være et kompetansesenter for regenerativt havbruk og fjordhager.
Vi kan bidra med hjelp til organisering av fjordbrukslag, kontakt med kommunene, utredning av egnede områder, prosjektering og nødvendige søknader, samt med å sette opp selve anlegget og lære opp nye “fjordbrukere”. Vi kan også levere sukkertaresporer til utsetting fra vårt eget laboratorium på Nesoddtangen.
Vi jobber i dag med å få på plass finansiering, der intensjonen er at kommunene ikke skal ha utgifter i forbindelse med etablering og drift av fjordhager.