Hva er egentlig lurv?
Lurv består av fintrådete, ettårige alger som danner tykke matter på bunnen og stenger ute sollyset slik at andre arter (som sukkertare) sliter med å overleve.
Lurv er et kjempestort problem i Oslofjorden, og spesielt på sensommeren blir det mye av det. Når de ettårige algene dør fører nedbrytningen til oksygenmangel og dårlig vannkvalitet.
De fintrådete algene er ikke fremmedarter, men forekommer naturlig i våre farvann. Hovedårsaken til at det er så mye av det er at det er for mye næringssalter (hovedsaklig nitrogen og fosfor) i sjøen.
Lurv er et kjempestort problem i Oslofjorden. Hvert år kommer den tidligere, og det blir stadig mer av den.
Foto: Janne Gitmark, NIVA
Næringssaltene stammer hovedsakelig fra avrenning fra landbruket (ytre Oslofjord) og fra avløpsvann/kloakk fra husholdningene rundt Oslofjorden (indre Oslofjord).
I tillegg fører høyere temperatur i sjøen til at lurven får bedre vekstvilkår. Vanntemperaturen i Oslofjorden viser en langsiktig økning på rundt 0,3 til 0,5 grader per tiår, med hyppigere topper over 24–25°C om sommeren.
De siste 15 årene er det rapportert om kraftig økning av lurv, og havforskerne er bekymret for konsekvensene dette har for økosystemet.
Foto: Janne Gitmark, NIVA
Dette er definisjonen på lurv, utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA):
- Lurv er en uformelig masse av sammenvevde fintrådige alger, hvor enkeltindividene er vanskelige å skille.
- Ukontrollert vekst av opportunistiske fintrådige alger, inkludert rørformede og trådformede arter, samt bentiske kiselalger og blågrønnbakterier.
- Lurv kan være fastsittende eller løstliggende.
- Høy tetthet av lurv indikerer dårlig tilstand eller negativ påvirkning på økosystemet. Dette gjelder spesielt når lurven dominerer på fjell, sedimentbunn, tang, tare eller ålegras, eller har erstattet stedegne flerårige habitatdannende arter.
Foto: Janne Gitmark, NIVA
Renseanlegg som kan fjerne nitrogen er svært kostbart, og vi har alt for få av dem. Foreløpig er det bare i Indre Oslofjord at det fjernes nitrogen, mens avløpsvannet lenger ute i fjorden ikke nitrogenrenses.
Et av problemene er at det er kommunene som er ansvarlig for nitrogenrensingen, men mange av dem har ikke økonomi til å bygge nye renseanlegg.
I mellomtiden kveles Oslofjorden av lurv. Oppvekstområdene til torsk og andre arter ødelegges, og fører til at de forsvinner fra fjorden. Dette fører til at hele økosystemet endres.
Matter av lurv tjeler lyset som livet på bunnen trenger for å overleve. Foto: Christian Skauge
På den positive siden har Frogn kommune vedtatt av deres avløpsvann skal sendes i en sjøkabel til VEAS på Slemmestad, slik at det blir renset der.
Det planlegges og/eller bygges nye renseanlegg for nitrogen (eller oppgradering av eksisterende anlegg) både i Moss, Horten, Fredrikstad, Larvik og Tønsberg.
Arbeidet med nye renseanlegg går imidlertid for sakte – det haster med å få dette på plass!
Miljødirektoratet har i 2026 gitt støtte til 32 nye prosjekter for planlegging av nitrogenfjerning, fordelt på 51 kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden.
Skal vi få bukt med overgjødslingen i Oslofjorden mener Marinreparatørene at staten i tillegg må gå inn med betydelige investeringer til nye renseanlegg.
For mye næringssalter
Lurv er hurtigvoksende alger som trives svært godt i Oslofjorden på grunn av det alt for høye innholdet av nitrogen og fosfor. I tillegg fører høyere vanntemperatur til at lurven får gode vekstvilkår.
De ettårige trådalgene vokser oppå andre alger og stjeler sollyset. Dermed blir levekårene på bunnen dårligere. Når luven dør fører nedbrytningen til oksygenmangel og enda dårligere forhold.
Løsningen på problemet er både enkel og vanskelig: Vi må fjerne mer nitrogen fra avløpsvann og avrenning fra landbruket – men det er kostbart og tar lang tid.
