Hummer
Hummeren en sentral rolle både som rovdyr og byttedyr. Den bidrar også til å forme bunnhabitater og resirkulere næringsstoffer i det marine økosystemet.
Hummeren tilhører en gammel krepsdyrgruppe som har eksistert i over 280 millioner år, eldre enn dinosaurene.
Den europeiske hummeren (Homarus gammarus) kan bli opptil 50 cm lang og veie rundt 8 kg, men slike kjemper er sjeldne. Hummeren kan bli svært gammel, kanskje så mye som 50 år.
Hummeren har en karakteristisk utseende med to velutviklede klør – en kraftig knuseklo og en slankere sakseklo.
Fargen varierer fra svart til gråbrun, blåaktig med hvite marmoreringer, mens rødlige eller gråhvite individer er sjeldne. Den er nattaktiv og lever fortrinnsvis på hardbunn med skjulesteder.
Hummerbestanden langs kysten er relativt stabil, men er på et historisk lavt nivå. Siden 1928 er bestanden redusert med 92 prosent.
Reproduksjon og livssyklus
Hummeren blir kjønnsmoden 5-7 år gammel. Parringen skjer om sensommeren når hunnen skifter skall, og sæden lagres i en lomme hos hunnen i opptil to år. Neste sommer gyter hunnen, og eggene befruktes når de passerer lommen.
De befruktede eggene bæres deretter i ett år under hunnens bakkropp. Vanntemperaturen bør være minst 15 grader for at eggene skal klekkes. Dette skjer etter 9-11 måneder.
De velutviklede larvene lever frittsvømmende i 3-5 uker før de bunnslår som yngel. Tiden som larve og yngel er kritisk, med høy dødelighet. Småhummeren gjemmer seg i bunnsedimentene, og sees bare scært sjelden.
Hummeren kan reprodusere annethvert år som kjønnsmoden. Forsøk på å styrke bestander gjennom utsetting av yngel har pågått i over 100 år, uten at resultatene har latt seg vurdere.
Hos noen hummere kan det forekomme gynandromorfisme, der individet har både hann- og hunnkarakteristikker. Dette er ofte årsaken til tofargede hummere.
Hummeren spiller en viktig rolle i det marine økosystemet som toppredator. Her er noen nøkkelpunkter om hummerens funksjon:
- Hummeren er et rovdyr som ernærer seg på andre krepsdyr, snegler, flerbørstemark og skjell. Den bidrar dermed til å regulere bestandene av disse artene.
- Som toppredator påvirker hummeren sammensetningen og strukturen i økosystemet den lever i. Dens tilstedeværelse og predasjon former det marine næringsnettet.
- Hummeren utgjør selv en viktig matkilde for andre toppredatorer som torsk, sei og steinbit. Den inngår dermed i næringskjeden.
- Gjennom sin jaktadferd og bevegelser bidrar hummeren til omrøring og omfordeling av sedimenter på havbunnen. Dette påvirker bunnhabitater og tilgjengeligheten av næring.
- Hummerens skallskifte og avfall fra konsum av byttedyr tilfører økosystemet næringsstoffer som kan utnyttes av andre organismer.
Oppsummert har hummeren en sentral rolle som rovdyr, byttedyr og gjennom sin økologiske funksjon i å forme bunnhabitater og resirkulere næringsstoffer i det marine økosystemet.
Kilde: https://www.perplexity.ai/search/hva-er-hummerens-51aI8LhdTGaFMteLFUYChw
- Hummeren er et rovdyr som ernærer seg på andre krepsdyr, snegler, flerbørstemark og skjell. Den bidrar dermed til å regulere bestandene av disse artene.
- Som toppredator påvirker hummeren sammensetningen og strukturen i økosystemet den lever i. Dens tilstedeværelse og predasjon former det marine næringsnettet.
- Hummeren utgjør selv en viktig matkilde for andre toppredatorer som torsk, sei og steinbit. Den inngår dermed i næringskjeden.
- Gjennom sin jaktadferd og bevegelser bidrar hummeren til omrøring og omfordeling av sedimenter på havbunnen. Dette påvirker bunnhabitater og tilgjengeligheten av næring.
- Hummerens skallskifte og avfall fra konsum av byttedyr tilfører økosystemet næringsstoffer som kan utnyttes av andre organismer.
Oppsummert har hummeren en sentral rolle som rovdyr, byttedyr og gjennom sin økologiske funksjon i å forme bunnhabitater og resirkulere næringsstoffer i det marine økosystemet. Kilde: https://www.perplexity.ai/search/hva-er-hummerens-51aI8LhdTGaFMteLFUYChw
Prøvefiske på hummer
Siden 2017 har vi gjennomført årlig prøvefiske på hummer i Nesodden hummerfredningsområde og i et referanseområde utenfor Snarøya. Hummeren blir kjønnsbestemt, målt og fotografert før den slippes ut igjen, og alt av bifangst blir registrert.
Hensikten er å dokumentere effekten av fredningen, og resultatene taler for seg selv: Siden 2017 har dette området hatt mer enn en tredobling av antall hummer registrert.
Vanskelig å aldersbestemme
Hummerens alder er vanskelig å bestemme nøyaktig, da den mangler strukturer som øresten eller skjell som kan brukes til aldersbestemmelse.
Forskere anslår alderen basert på vekstmønster og størrelse. Hunnhummere kan bli opptil 70 år gamle, mens hannene kan bli rundt 40 år. Hummeren vokser gjennom hele livet ved å skifte skall, men veksten avtar med alderen.
Generelt regner man med at:
- Hummeren blir kjønnsmoden ved 5-7 års alder når den er 22-25 cm lang.
- En hummer på 30 cm er rundt 10 år gammel.
- De største hummerne på 40-50 cm og opptil 8 kg er sannsynligvis 30-50 år gamle.
Aldersbestemmelsen er imidlertid usikker, da vekstraten påvirkes av miljøfaktorer som temperatur og mattilgang. Lave sommertemperaturer over tid kan redusere veksten og gi eldre individer ved en gitt størrelse.
Hva er et egnet område?
For å vurdere egnetheten av et område til hummerfredning er det flere ulike kriterier og faktorer som må tas med i beregningen.
Et fredningsområde skal helst ikke være mindre enn 0,5 km2.
Det må legges til et område med gode levevilkår for hummer, noe som blant annet innbefatter gunstige dybde- og bunnforhold. Hummer lever på dyp fra 5 til 40 meter.
Særlig er sammenhengende områder med dyp på rundt 10-20 meter av interesse.
Bunnforholdene burde i størst mulig grad være dominert av stein, grus og andre faste substrater.
Utredningsarbeidet er delt opp i registreringer på sjøen under hummerfisket, møter/samtaler med ulike interessenter for informasjon, innspill og medvirkning, og analyse av tilgjengelige kartdata.
