Fremmede strandkrabber
De to artene heter Hemigrapsus takanoi og Hemigrapsus sanguineus, og kalles for penselkrabbe og asiatisk strandkrabbe på norsk.
Begge artene likner mye på vår egen strandkrabbe, men har et mer firkantet skall og større avstand mellom øynene. På sidene av skallet har de tre pigger, mens strandkrabben har fem.
Penselkrabben Hemigrapsus takanoi har blitt svært tallrik i Indre Oslofjord, ifølge Havforskningsinstituttet.
Hannene av penselkrabbe er lette å kjenne igjen på at de har en liten dusk innerst i klosaksen. Hunnene er vanskeligere å identifisere, og det samme gjelder små eksemplarer av begge artene.
Den første observasjonen av penselkrabbe i Norge ble gjort på Tjøme i 2020, og siden er begge artene observert i Oslofjorden og langs kysten sør til Risør og Lillesand rundt et dusin ganger.
De fremmede krabbene har sannsynligvis kommet til Europa som blindpassasjerer med skip. Penselkrabben dukket opp på kysten av Frankrike i 1993, og finnes nå fra Biskaya til Østersjøen, og ved de britiske øyer.
Forskerne forventer ikke at penselkrabben skal klare å fortrenge vår hjemlige strandkrabbe, som blir større og er svært tilpasningsdyktig. For yngre strandkrabber kan imidlertid konkurransen om mat og levesteder bli betydelig.
– Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt, heter det i Fremmedartslista fra 2023.
Basert på temperaturtoleranse forventes det at penselkrabben vil kunne etablere seg helt til Nordland. Arten har en lang pelagisk larvefase og kan spre seg over store avstander med strømmen.
Ifølge Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet ble det funnet store mengder penselkrabbe på Fornebu og ved Ormøya under feltarbeid sommeren 2024.
Det ble også funnet flere hunner med rogn, så det er ingen tvil om at arten nå reproduserer i Oslofjorden. Våre egne funn av bittesmå babykrabber på blåskjelltauene på Aker Brygge bekrefter dette.
I tillegg til penselkrabben og den asiatiske strandkrabben har en annen fremmed krabbe også dukket opp ytterst i Oslofjorden:
På Hvaler er det gjort funn av den kinesiske ullhåndskrabben Eriocheir sinensis, som regnes som en av verdens verste invaderende arter.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Dykking, Wikipedia
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.