Dødsfelle på bunnen av Oslofjorden
Foto: Marinreparatørene
Gamle bildekk på havbunnen er ikke bare et miljøproblem på grunn av mikroplast og miljøgifter. De tar også livet av et enormt antall eremittkreps som blir fanget i dekkene.
– Vi fant bildekket på bildet over da vi lette etter båtvrak på bunnen ved Steilene i indre Oslofjord, og fikk filmet det med ROV, sier marinbiolog Petter Torgan.
Denne formen for spøkelsesfiske betyr at gamle bildekk på havbunnen faktisk kan bli dødelige feller for eremittkreps, fordi de ikke klarer å komme seg ut igjen når de først har kommet inn.
Torgan forteller at eremittkreps som dør blir til agn, som igjen lokker til seg nye eremittkreps og andre dyr. Dermed blir det en ond sirkel som ikke brytes før dekket fjernes eller er fullt av tomme sneglehus.
Eremittkreps er viktige for miljøet på havbunnen.
– Det er ikke bare eremittkreps dette gjelder, også andre dyr som strandkrabber og kråkeboller kan bli fanget i dekkene, sier Torgan.
Fenomenet er lite kjent i Norge, og har blitt oppdaget av dykkere som har undret seg over at det ofte ligger så mange tomme sneglehus i gamle bildekk på bunnen.
Vitenskapelige studier har bekreftet at eremittkreps som krabber inn i gamle bildekk på havbunnen ikke klarer å komme seg ut igjen på grunn av de glatte, buede innerveggene i dekkene.
En dødsfelle
Krepsdyr som hummer, krabber og eremittkreps er åtseletere, og de tiltrekkes derfor av lukten av døde dyr – inkludert krepsdyr.
For eremittkrepsen er denne reaksjonen ekstra sterk, spesielt når det gjelder døde artsfeller.
Årsaken er at lukten av en død eremittkreps ikke bare betyr et potensielt måltid, men også et mulig nytt sneglehus å bo i. En død eremittkreps i et bildekk kan derfor tiltrekke seg dusinvis av andre eremitter i løpet av bare noen timer.
I feltstudier plasserte forskere seks bildekk på havbunnen, og fant at i løpet av ett år ble 1 278 eremittkreps fanget i dekkene. Eremittene ble sluppet ut igjen, ellers ville de ha lidd en langsom sultedød.
Laboratorieforsøk viste at ingen av eremittkrepsene som ble sluppet inn i bildekk ikke klarte å komme seg ut i løpet av en periode på 18 timer.
Eremittkreps spiller en viktig rolle i næringskjeden. De er byttedyr for mange rovfisk, og som åtseldyr bryter de ned organisk materiale og frigir næringsstoffer tilbake til økosystemet.
De bidrar også til bedre dynamikk i bunnforholdene gjennom næringssøk og skallbytte.
© Atsushi Sogabe og Kiichi Takatsuji (CC BY-SA 4.0)
Ukjent omfang
Det finnes ingen oversikt over hvor mange bildekk som ligger på havbunnen i Oslofjorden, men det antas at det kan ligge fem-seks generasjoner dekk utenfor de fleste brygger der de brukes som fendre.
Lokale ryddeaksjoner utført av dykkere fjerner hundrevis til tusenvis av gamle bildekk årlig. Tallene antyder at det ligger hundretusenvis av dekk langs kysten.
I løpet av vinteren og våren 2024 bidro Marinreparatørene da selskapet Ocean Front fjernet over tusen gamle bildekk i Oslo Havn.
I tillegg til å være dødsfeller for eremittkreps og andre dyr er gamle bildekk en av de største kildene til mikroplast i havet.
De inneholder også en rekke miljøgifter som hormonforstyrrende ftalater, høyaromatiske oljer (polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH – mange av dem kreftfremkallende), PCB, tungmetaller m.m.
NIVA har på oppdrag fra Miljødirektoratet dokumentert at det finnes store mengder mikroplast på havbunnen i Oslofjorden.