Dette er stillehavsøsters
Stillehavsøsters er en tilpasningsdyktig fremmedart som har etablert seg i norske farvann. Den finnes helt opp i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø.
Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) kommer som navnet antyder fra Stillehavet, og er en fremmed art som kan fortrenge flatøstersen.
– Stillehavsøsters er en ingeniørart som kan forekomme i svært høye tettheter med over tusen individer pr. kvadratmeter. De kan danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig, skriver Artsdatabanken.
Stillehavsøsters har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. Dette har negative konsekvenser for biologisk mangfold, badeplasser og friluftsområder.
Foto: Vestfold fylkeskommune
Yngel av stillehavsøsters ble importert til Norge fra Storbritannia i 1979 for å drive oppdrett. De påfølgende årene ble det registrert frittlevende østers ved Tysnes og i Kragerø. Begge tilfellene ble knyttet til oppdrettet.
I 2007 ble det påvist flere forekomster i Vestfold, senere også i Telemark, Aust-Agder og i Oslofjorden. De siste årene har stillehavsøsters spredt seg kraftig langs norskekysten nord til Hordaland.
– Man trodde vannet er for kaldt i Norge til at stillehavsøsters kan formere seg, skriver Store norske leksikon – men dette viste seg å være feil. I Oslofjorden er det stedvis store forekomster.
Marinreparatørene har ryddet stillehavsøsters i Indre Oslofjord i flere år. Foto: Marinreparatørene
Stillehavsøstersen har et enormt reproduksjonspotensiale, og hvert skjell kan slippe ut utrolige 50–200 millioner egg i gyteperioden.
Arten kan bli opptil 20–30 cm lang, og har siden 2012 vært oppført på fremmedartslisten med status som «svært høy risiko».
Ved siden av å være en miljøutfordring er stillehavsøstersen også en ressurs. Den kan brukes som mat, og skallet kan utnyttes til byggevarer, veifyll, jordforbedring eller kalk til fjærkreproduksjon.
Hva er forskjellen?
Stillehavsøstersen skilles lettest fra vår hjemlige flatøsters på formen og strukturen på skallet:
Mens flatøstersen (Ostrea edulis) er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.
Du kan se en video som forklarer forskjellen her.
– Det mest fornuftige på sikt er å høste og bruke østersene, som regnes som en delikatesse, sier Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet.
Et annet problem med stillehavsøsters er de svært skarpe og takkete skallene, som har ført til mange kutt og skader på badestrender.
De vokser helt opp i fjæremålet, sitter godt fast og er vanskelige å fjerne. De siste årene har det blitt vanligere at de rett og slett knuses.
Video: Bymiljøetaten Oslo kommune
Til tross for at den ikke kan utryddes, arrangeres det jevnlig ryddeaksjoner for å fjerne stillehavsøsters fra badestrender og marine verneområder.
Marinreparatørene har vært en del av dette arbeidet gjennom mange år, og har gjennomført en rekke aksjoner for å fjerne stillehavsøsters.
– Ryddeaksjonene har dessverre ingen effekt på selve spredningen av stillehavsøsters, men er viktige for å bevare verdifulle bruksområder langs kysten, skriver Havforskningsinstituttet.
Ryddeaksjon sammen med Oslofjordens friluftsråd. Foto: Marinreparatørene
Stillehavsøstersens føde består av planteplankton og andre mikroorganismer, samt dødt organisk materiale. De trives på grunt vann, der de skarpe skallene som nevnt skaper problemer for badende.
Selv om stillehavsøsters er en fremmedart er ikke tilstedeværelsen utelukkende negativ. Som andre skjell og muslinger bidrar de til å rense store mengder vann, og revdannelse kan enkelte steder være positivt for undervannsmiljøet.
Som flatøsters er stillehavsøsters også en delikatesse. Ifølge Mattilsynet er det imidlertid knyttet en viss helserisiko til på spise arten – rå østers kan inneholde virus.
Hva gjør vi med fremmede arter?
Fremmede arter kan komme til våre kyster med ballastvann, eller som påvekst på skip. Når økosystemet er i ubalanse øker sjansen for at de etablerer seg.
Det er svært vanskelig å bli kvitt fremmede arter. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan ødelegges eller fjernes fra bløtbunnsområder og badestrender.
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å kartlegge utbredelsen, være årvåkne og rapportere funn på Dugnad for Havet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.
