Dette er havnespy
Det første funnet av havnespy i Norge ble gjort utenfor Stavanger i 2020, og siden har fremmedarten spredd seg langs vestkysten. Det er gjort funn i Egersund, Haugesund, Bergen, Florø og på Måløy.
Etter at havnespy ble funnet på Koster på den svenske vestkysten i 2023, har forskerne vært bekymret for at det også vil dukke opp i Oslofjorden.
Havnespy kan danne store matter på bunnen, og kveler alt annet liv. Forskerne frykter at fremmedarten snart kan dukke opp i Oslofjorden.
Høsten 2022 og våren 2023 ble det gjennomført undersøkelser ved hjelp av miljø-DNA hele veien fra Hvaler til Verdal i Trondheimsfjorden for å påvise havnespy.
Det ble heldigvis ikke gjort funn i Oslofjorden, men det betyr ikke at faren er over.
Havnespy sprer seg typisk som påvekst på båter og skip, og forskjellig utstyr som står i vannet. Derfor kan arten teoretisk tilbakelegge store avstander i løpet av kort tid.
Under vann danner havnespy typisk «dryppende» kolonier, som er beige eller oransje i fargen. Foto: Erling Svensen
Havnespy er en kolonidannende sjøpung som vokser raskt. Den kan danne store kolonier og matter på havbunnen, som kveler alt annet liv.
Det har kommet flere meldinger om mulig havnespy både i Oslofjorden og andre steder, men det har så langt vist seg å være falsk alarm.
Ofte forveksles havnespy med den naturlig hjemmehørende arten brødsvamp, Halichondria panicea.
Denne kan være svært lik, men hvis man vet hva man skal se etter kan man likevel se forskjell på de to artene.
Havnespy kan gjenkjennes på de små, stjerneformede åpningene. Foto: Rudolf Svensen
Havnespy kjennetegnes ved at den har mange små, stjerneformede åpninger og store porer. Den har også ofte et fint årenett som mangler hos brødsvamp.
Under vann danner havnespy typisk «dryppende» kolonier, som er beige eller oransje i fargen. Sjøpungen kan lett dras av underlaget, omtrent som en tynn pannekake.
Overflaten er glatt, men litt ru å kjenne på.
Brødsvamp kan likne på havnespy, men den er ikke en fremmedart. Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Brødsvampen er svampaktig, og mangler både årenettet og de stjerneformede, små åpningene.
Fargen er typisk gul, gulgrønn eller litt turkis, og svampen danner et skorpeaktig belegg på steiner og annet fast underlag.
Brødsvampen har store pusteåpninger jevnt fordelt på overflaten. Den kan vokse nesten helt opp i overflaten, og trives ofte på steder med litt strøm. På land kan den lukte som krutt.
Havnespy har ofte et tydelig årenett i overflaten. Dette mangler hos brødsvamp. Foto: Rudolf Svensen
Båtfolk må også være oppmerksom på havnespy, og Miljødirektoratet oppfordrer til å være spesielt årvåken i områder der fremmedarten er funnet.
– For å hindre at havnespy sprer seg har det stor betydning at fritidsbåteiere ved sesongstart sjekker og smører båtene sine, for å fjerne havnespy og unngå at den får feste seg, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Er man i tvil om hva man har funnet bør man melde funnet til Havforskningsinstituttet snarest mulig, gjerne via Dugnad for Havet.
Hva gjør vi med fremmede arter?
Dessverre er det lite Marinreparatørene kan gjøre med fremmede arter. I de fleste tilfeller lar det seg ikke gjøre å fange dem eller hindre dem i å etablere seg. Det eneste vi kan gjøre er å kartlegge utbredelsen. Ett unntak er stillehavsøsters, som kan fjernes eller ødelegges.
Årsakene til at fremmede arter kommer til våre kyster kan være ballastvann, eller som påvekst på skip. Enkelte arter vandrer inn i våre farvann fra naboland. Disse kalles ofte «dørstokkarter».
Det viktigste vi kan gjøre med fremmede arter er å være årvåkne, og rapportere funn til Havforskningsinstituttet. Kontakt oss gjerne på post@marinrep.no.