Bærum Fjordhager

Bærum Fjordhager er et prosjekt eid av Akershus fylkeskommune og Bærum kommune, med Marinreparatørene som partner. Formålet er å etablere to marine nyttehager – eller fjordhager – langs Bærumkysten.

I fjordhagene skal det dyrkes to arter det er mangel på i Oslofjorden, sukkertare og blåskjell. Begge artene er godt egnet som mat, de bidrar til å rense sjøen, og de kan brukes til jordforbedring. I tillegg binder de nitrogen og karbon, som det er for mye av i indre Oslofjord. Fjordhagene skal driftes av fjordbrukslag, foreninger der frivillige tar seg av drift og høsting.

Hva er en fjordhage?

Vi er en engasjert og kunnskapsrik gjeng som jobber for å skape nytt liv i Oslofjorden. Vi har faglig kompetanse og erfaring, som vi bruker til å gjennomføre konkrete tiltak for å bedre havmiljøet – slik som hummerfredningsområder, dyrking av sukkertare, ryddeaksjoner og fjerning av spøkelsesredskaper.

Sosialt og lærerikt

Et nytt habitat

Kunnskap og undervisning

Når man har oppnådd maksimal sporefrigjørelse fjerner man de fertile vevsbitene og heller vannet gjennom et filter. Det er veldig viktig å prøve å bare få med seg sukkertaresporene, fordi alt annet liv kan føre til dårlig vekst i akvariene.

Når sporeløsningen er filtrert heller man den over i akvarier, hvor det er plassert noen spesielle spoler. Disse består av plastrør som er spolt opp med flaggline, og det er denne linen taren skal slå seg ned og vokse på.

Taresporene kan svømme, men de er bare mobile noen timer etter de er frigjort fra det fertile vevet. Det er derfor viktig at man får sporeløsningen raskt over i akvariene, slik at sporene klarer å slå seg ned på spolene.

Foto: Seaweed Solutions AS

Når sporene har festet seg på spolene starter en 6–8 ukers prosess med å passe på at alt ligger til rette for at taren trives best mulig.

Det inkluderer temperaturstyring av rommet (de foretrekker 10°C), jevnlig sjekk av pH, riktig oksygenmetning i vannet, salinitet, justeringer av lysforhold og daglig rengjøring av utstyr.

Med noen ukers mellomrom klipper man av en liten bit av flagglinen for å observere veksten under mikroskopet. Da vil man se at sporene først vokser og blir til noe som kalles gametofytter. Dette er kjønnscellene, og de finnes som hannlige og hunnlige individer akkurat som hos mennesker.

Når gametofyttene befruktes dannes det sporofytter som begynner å gro fra de kvinnelige kjønnscellene. Selv om de er mikroskopiske, er dette det samme livsstadiet av sukkertare som vi kjenner igjen ute i sjøen som tareblader.

Prinsippskisse av en marine nyttehage, med bæretau som holdes opp av bøyer. Illustrasjon: Odd-Øystein Johansen

Når sporofyttene etter hvert blir synlige for det nakne øyet, og spolene får et litt hårete utseende og en dyp gyllenbrun farge, er de klare for utsett i sjøen. Dette skjer ideelt sett i desember.

Mens sukkertaren vokser seg stor i laben gjør man klart anlegget i sjøen. Vår marine nyttehage følger avgrensningen til et badeområde, og er derfor et lineært anlegg.

Bæretauene sukkertaren skal vokse på er spent opp mellom tre moringer på 2.000 kg hver, og blir holdt opp av bøyene som markerer avgrensningen til badeområdet. De samme bøyene brukes også å markere akvakulturanlegg, så på denne måten slår man to fluer i en smekk.

Spolen med flaggline (og små tareplanter) tres på bæretauet, og strekkes når man beveger seg langs anlegget. Flagglinen blir liggende i en spiral rundt bæretauet, og taren vil med tiden flytte seg over på tauet etter hvert som den blir større.

Når taren er overført til nyttehagen må man ukentlig dra ut for å se hvordan det står til og overvåke veksten til taren. Etter hvert som været blir varmere begynner man også å se etter påvekst.

Etter 4–5 måneder i sjøen nærmer det seg tid for høsting. Jo lenger taren står i sjøen, jo større blir den – men faren for påvekst øker også. Ønsker man å høste taren for å spise den, er det et poeng å høste før påveksten kommer.

Skal det derimot brukes som jordforbedring kan den godt bli hengende ute noe lenger. Da blir påveksten bare ekstra næring til planter og dyr på land.

Hvordan kan vi bidra til etablering av nye nyttehager?

Marinreparatørene skal være et kompetansesenter for regenerativt havbruk og marine nyttehager.

Vi kan bidra med hjelp til organisering av fjordbrukslag, kontakt med kommunene, utredning av egnede områder, prosjektering og nødvendige søknader, samt med å sette opp selve anlegget og lære opp nye “fjordbrukere”. Vi kan også levere sukkertaresporer til utsetting fra vårt eget laboratorium på Nesoddtangen.

Vi jobber i dag med å få på plass finansiering, der intensjonen er at kommunenene ikke skal ha utgifter i forbindelse med etablering og drift av nyttehager.