5 ting du kan gjøre for å ta vare på fjorden din
Din adferd kan være med å skape endring
Det står dårlig til med Indre Oslofjord. En gang var fjorden full av liv, faktisk en av de mest artsrike fjordene i Norge. De siste årene er selv noen av de mest vanlige artene, som vi er vant til å finne ger, på kraftig tilbakegang. Kysttorsken er sterkt truet. Ingen vet helt hvorfor blåskjellene nesten er borte. Som erstatning har vi fått enkelte fremmede arten, som vårt opprinnelige økosystem kan ha vanskelig med å tilpasse seg. Med en økende tilførsel av plastsøppel, kan man lett føle ting er håpløst.
Det er det ikke. Og DU utgjøre en forskjell, gjennom aktiv handling. Kanskje vil du nyte det samtidig.
Gå turer i fjæra. Ofte. Hele året.
Både du og fjorden har godt av at du ser til den ofte. Ha med deg en plastpose, og ta i alle fall med deg LITT av søppelet du finner hjem. Kysten vår fungerer som en eneste stor lense, hvor søppel skylles inn, og ut igjen. Klarer vi å rense denne lensa jevnlig, renser vi også fjorden for plast. Og selvsagt føler du råd 4 i denne artikkelen.
Pass på å unngå områder hvor fugler hekker i hekketiden. Hekketiden blir stadig tidligere, og enkelte steder kan den begynne så tidlig som i midten av mars.
Kommer du over et strandet sjøpattedyr, bør du melde fra om dette. Det kan du gjøre i MASNN – Marine Animal Stranding Network Norway, forum.
Bli med å redde kysttorsken.
Kysttorsken er Tør å si ifra
Plukk og spis stillehavsøsters
Kan man virkelig nyte en delikatesse og samtidig gjøre en miljøinnsats?
Om du sanker den selv, er svaret et klart JA. Stillehavsøstersen er en introdusert art. Oppdrett av denne saftige delikatessen skulle skape ny næring på kysten. I stedet importerte vi et monster.
De er harde, har knivskarpe kanter og er ofte vanskelig å få øye på. Sjøfugl, strandkrabber, sjøstjerner og andre marine arter kan åpne eller knuse blåskjellskall. Stillehavsøstersens skall er derimot et uinntakelig panser.
Når Stillehavsøstersen får dominere der det tidligere var blåskjell, betyr det at disse artene får problemer med å finne mat.
Stillehavsøstersen trives dessuten ofte på de samme stedene du bader, og er derfor også en trussel mot friluftslivet og bare barneføtter.
Når du plukker stillehavsøsters for å spise, må du særlig ha fokus på to ting: Du må sjekke Matportalens blåskjellvarsel for algegift, og du må ta høyde for bakterieriell smitte. Det vil si at østers du finner i grunne viker, med lite vanngjennomstrømming kan være nødvendig å varmebehandle før de serveres. Her er noen oppskrifter på retter av østers.
Forskjellen du skaper ved å sanke østers til eget konsum er nok begrenset. Ofte er det nødvendig å sanere større områder for stillehavsøsters. Oslofjorden Friluftsråd har lang erfaring i dette, og har lagt ut en beskrivelse av dette arbeidet her.
De fleste som forsøpler gjør det ubevisst.
Siden du tar deg tid til å lese dette, er jeg sikker på at du har et ganske bevisst forhold til forsøpling. Men de fleste av de som forsøpler, gjør dette uten at de ser det. Mye emballasje og engangsplastprodukter er nesten skapt for å bli ubemerket borte.
Da må vi ta noen forhåndsregler.
- Som hovedregel: Unngå engangsservise og bestikk når du er på tur.
- Prøv å unngå «On-the-go»produkter med små deler som må fjernes før du får sist eller drukket dem. Skjeen til frokosblandingen er inni en gjennomsiktig plastfolie. Når vi tar ut skjeen er fokus først og fremst på at vi er sultne og vil spise, og selv om vi er påpasselige med å ta med oss innpakningen hjem, er blir disse små usynlige bitene ofte glemt.
- Må du ha med plastposer ut? Mens plastposene våre i stor grad blir resirkulert som søppelposer, er plastposer på tur (i alle fall om de ikke blir brukt til å plukke plast i) en stadig kilde til søppel. Et lite vindkast er nok.
Om du vil vite mer om hva slags søppel som havner på strendene kan du laste ned Strandrydderapporten for 2018 her.
Få hodet under vann. Da følger hjertet gjerne med.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
For deg som vil gjøre enda mer...
Ønsker du å engasjere deg i frivillig arbeid? Marinreparatørene ser ofte etter engasjerte folk som kan tenke seg å gjøre en innsats. Enten innen et konkret prosjekt, eller som fast mannskap innen ulike fagfelt. Les mer om oss her, og sjekk Marinreparatørenes utlysninger på Frivillig.no eller ta kontakt med oss på epost, telefon, eller dette dette kontaktskjemaet.